Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

Recommendations

Info

KAPITTEL 2. FORSTUDIE 10 Tilfredsheten av systemet vil naturlig nok være svært subjektivt. For ˚a f˚a en forst˚aelse av hvor tilfredstillende systemet er, finnes det ulike metoder for ˚a m˚ale dette. En metode som kan benyttes for˚a m˚ale dette er System-Usability-Scale (SUS) [10]. Metoden g˚ar ut p˚a at en bruker rangerer 10 p˚astander fra sterkt uenig til sterkt enig. Deretter tilegnes hver p˚astand en bestemt verdi. Basert p˚a rangeringen gjort av brukeren vil man til slutt f˚a en total poengsum mellom 0 og 100 (der 100 er høyeste mulige poengsum). Dette vil gi en god indikasjon p˚a hvor tilfreds brukerne var ved bruk av systemet. Det er viktig˚a gjennomføre nok tester, slik at resultatene vil gjenspeile virkeligheten. Et poeng ˚a nevne i denne forbindelse er Jacob Nielsens artikkel ”Why You Only Need to Test with 5 Users” [42]. Det blir i denne artikkelen presisert at det ikke er nødvendig ˚a gjennomføre mer en fem brukertester. Dette er fordi man avdekker ca. halvparten av feilene ved hver test man gjennomfører, noe som betyr at etter fem tester vil ca. 90% av problemene være avdekket. For ˚a finne de siste 10% m˚a man teste mange flere brukere, men gevinsten pr. brukertest blir lav og man bruker mye tid p˚a ˚a avdekke f˚a problemer. 2.2.2 Hvorfor er brukervennlighet s˚a viktig Det er mange aspekter som skal vurderes under <strong>systemutvikling</strong>sprosessen, samtidig som man m˚a forholde seg til tilgjengelige ressurser, tid og kompetanse. S˚a hvorfor skal man benytte disse ressursene p˚a brukervennlighet? For at en implementasjonen av systemet skal bli vellykket, m˚a sluttbrukeren føle en tilfredshet ved bruk av systemet. Et godt eksempel vil være nettbutikker. Dersom en bruker ønsker ˚a kjøpe en artikkel, men finner nettbutikken unødvendig komplisert, vil han forlate nettbutikken. Dette eksemplet fremhever en av de største p˚adriverne for ˚a fokusere p˚a brukervennlighet, nemlig de økonomiske aspektene. Ulike studier viser at det er store økonomiske fordeler ˚a hente ved brukervennlighetsrelatert arbeid. I et studie gjort av Bevan [8] viser det seg at selskaper som har investert i brukervennlige systemer opplever god avkastning p˚a investeringen. Man rapporterer ogs˚a om følgende forbedringer i artikkelen: Økt produktivitet, mer oppgaveorientert arbeid, reduksjon i antall feil som oppst˚ar og reduserte kostnader knyttet til opplæring. Dette viser at god brukervennlighet fører med seg mange positive elementer, og at det bør være en viktig del av utviklingsprosessen.
KAPITTEL 2. FORSTUDIE 11 2.3 Brukersentrert <strong>systemutvikling</strong> I denne seksjonen vil vi presentere brukersentrert utvikling. Vi vil først gi et kort historisk overblikk over fokuset p˚a brukersentrert utvikling, før vi gir en presentasjon av ISO 13407. Deretter gis en overordnet beskrivelse av de ulike metoder for brukerinvolvering, før vi til slutt ser p˚a hvilke metoder som benyttes i industrien. 2.3.1 Historie Det var lite fokus p˚a brukervennlighet i ˚arene før 1980. Den tidligste industrielle satsingen som er kjent ble gjort av Xerox i 1975. Men utover 1980-tallet begynte man ˚a f˚a et systematisk fokus p˚a dette, noe som førte til at store selskaper som HP og IBM etablerte brukbarhetslaboratorier. P˚a starten av 1990-tallet økte interessen betraktelig for fagfeltet, og flere nye metoder ble utviklet [18]. Det var ogs˚a i denne perioden man gjorde de første kost/nytte beregningene i forhold til ˚a inkludere brukervennlighet i systemene. Dette førte til at man ble mer bevisst p˚a gevinsten ved ˚a fokusere p˚a brukervennlighet i utviklingsprosessen. Utover 1990-tallet økte ogs˚a antall brukbarhetslaboratorier og alle de store teknologibedriftene etablerte egne grupper som fokuserte p˚a brukervennlighet. Det ble ogs˚a utarbeidet standarder for brukervennlighet utover 1990-tallet. I 1998 ble ISO 9241-11 publisert [46], etterfulgt av ISO 13407 [47] i 1999. Utover 2000tallet har man fortsatt ˚a holde et høyt fokus p˚a brukervennlighet, og det har blitt gjort mye arbeid knyttet til denne problemstillingen. 2.3.2 ISO 13407 ISO 13407 omhandler beste praksis for brukesentrert design for interaktive systemer [47]. Denne standarden legger vekt p˚a at følgende retningslinjer m˚a følges under utviklingsprosessen: Iterativ utvikling, brukbarhetsevaluering og dokumentasjon av brukbarhet. Av dette følger det at utviklerne m˚a sette seg inn bruksomr˚adet og forst˚a hvordan en bruker vil benytte seg av systemet. I tillegg er det viktig at utviklerne kommuniserer med brukerne gjennom konkrete prototyper, slik at brukerne kan gi tilbakemelding p˚a en konkret del av det faktiske systemet. For ˚a oppn˚a brukersentrert design beskriver ISO 13407 følgende fire prinsipper som m˚a følges:
Page 1: TDT4520 Program- og informasjonssys
Page 5: Forord Denne rapporten er et result
Page 8 and 9: INNHOLD vi 2.4.1 Livssyklusen i smi
Page 10 and 11: INNHOLD viii B.2 Gjennomgang av int
Page 13: Tabeller 2.1 Oversikt over ulike me
Page 17 and 18: Kapittel 1 Innledning I dette kapit
Page 19: KAPITTEL 1. INNLEDNING 3 1.4 Rappor
Page 22 and 23: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 6 2.1.1 Vannf
Page 24 and 25: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 8 tivasjonen
Page 28 and 29: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 12 • Aktiv
Page 30 and 31: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 14 Metode Bes
Page 32 and 33: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 16 Iterasjon
Page 34 and 35: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 18 Defekt rap
Page 36 and 37: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 20 2.4.2 Smid
Page 38 and 39: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 22 I smidig u
Page 40 and 41: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 24 Sammenlign
Page 42 and 43: KAPITTEL 2. FORSTUDIE 26 Brukeroppl
Page 44 and 45: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 28 3.1
Page 46 and 47: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 30 sva
Page 48 and 49: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 32 som
Page 50 and 51: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 34 P˚
Page 52 and 53: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 36 3.4
Page 54 and 55: KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 38 bli
Page 56 and 57: KAPITTEL 4. RESULTATER 40 • Lever
Page 58 and 59: KAPITTEL 4. RESULTATER 42 dette sys
Page 60 and 61: KAPITTEL 4. RESULTATER 44 om hva ha
Page 62 and 63: KAPITTEL 4. RESULTATER 46 plementer
Page 64 and 65: KAPITTEL 4. RESULTATER 48 IT-X har
Page 66 and 67: KAPITTEL 4. RESULTATER 50 medlemmen
Page 69 and 70: Kapittel 5 Diskusjon I dette kapitt
Page 71 and 72: KAPITTEL 5. DISKUSJON 55 som betyr
Page 73 and 74: KAPITTEL 5. DISKUSJON 57 Case 2: Re
Page 75 and 76: KAPITTEL 5. DISKUSJON 59 Case 3: Sy
Page 77 and 78:
KAPITTEL 5. DISKUSJON 61 brukervenn
Page 79 and 80:
KAPITTEL 5. DISKUSJON 63 Dette stud
Page 81 and 82:
Kapittel 6 Konklusjon Dette kapitte
Page 83 and 84:
Bibliografi [1] P Abrahamsson, O Sa
Page 85 and 86:
BIBLIOGRAFI 69 [27] A Holzinger. Us
Page 87:
BIBLIOGRAFI 71 [57] AL Strauss and
Page 90 and 91:
TILLEGG A. INTERVJUGUIDE A-2 I hvil
Page 92 and 93:
TILLEGG A. INTERVJUGUIDE A-4 A.2 Ov
Page 94 and 95:
TILLEGG A. INTERVJUGUIDE A-6 Hvorda
Page 96 and 97:
TILLEGG B. INTERVJUER B-2 Systemutv
Page 98 and 99:
TILLEGG B. INTERVJUER B-4 dette ved
Page 100 and 101:
TILLEGG B. INTERVJUER B-6 var som o
Page 102 and 103:
TILLEGG B. INTERVJUER B-8 I dette p
Page 104:
TILLEGG B. INTERVJUER B-10 unng˚ar
show all

Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?