Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

KAPITTEL 2. FORSTUDIE 24
Sammenligning av fire utviklingsprosjekter Ferreira m.fl. [21] utga i 2007
en artikkel der de hadde fulgt fire smidige utviklingsprosjekter for ˚a se hvordan
de de forholdt seg til designet av brukergrensesnittet gjennom utviklingsprosessen.
Det viste seg at det var store forskjellige praksiser mellom prosjektene, men man
definerte fire ulike temaer som gikk igjen for prosjektene.
• Iterasjonsplaneleggingen p˚avirker brukergrensesnittdesignet:
I de fleste tilfeller har man allerede laget en enkel prototype av brukergrensesnittet
før man starter selve iterasjonene i utviklingsprosessen. Men denne
prototypen blir videreutviklet basert p˚a hvilken funksjonalitet man velger ˚a
implementere i de ulike iterasjonene. Dette impliserer at brukergrensesnittet
utvikles basert p˚a valg man gjør i planleggingen av iterasjonene.
• Iterasjonene driver frem brukbarhetstesting:
N˚ar en iterasjon er gjennomført, vil det som oftest eksistere en fungerende
versjon av systemet (med begrenset funksjonalitet) og man kan se p˚a dette
som en god mulighet til ˚a teste det virkelige systemet. Man vil alts˚a ha
mulighet til ˚a la sluttbrukeren bruke det virkelige systemet (i motsetning til
prototyper med begrensinger).
• Brukbarhetstesting resulterer i endring i utviklingen:
I mange tilfeller kan det oppst˚a misforst˚aelser mellom kunde og utvikler, med
bl.a. uklare krav eller endrede krav. Siden man har mulighet til˚a gjennomføre
brukbarhetstesting i et tidlig stadium av utviklingen av systemet ved smidig
utvikling, vil dette bidra til ˚a oppklare mulige konflikter. Dette fører igjen
til at man m˚a gjøre endringer i den planlagte utviklingsprosessen, men man
har sikret en tidlig oppklaring av problemer.
• Smidig utvikling endrer forholdet mellom brukergrensesnittdesignere
og programvareutviklere:
Siden smidig utvikling og brukersentrert utvikling følger en iterativ prosess,
observerte man at disse prosessene hadde mer ˚a tilby hverandre dersom de
delte iterasjoner.
Brukergrensesnitt p˚a forh˚and I en annen studie gjort av Jennifer Ferreira
m.fl. [22], ogs˚a utgitt i 2007, ser man p˚a ulike aspekter knyttet til ˚a designe brukergrensesnittet
før selve arbeide med implementasjonen starter. De fant følgende
punkter i dette studiet:
• Det finnes fordeler ved ˚a utvikle brukergrensesnittet p˚a forh˚and:
Ved ˚a gjøre interaksjonsdesignet før implementasjonen starter viser det seg