Brukervennlighet i smidig systemutvikling - Brukerinvolvering i ...

KAPITTEL 3. FORSKNINGSMETODE 31
3.2.4 Intervju
Oates [45] definerer intervju som en spesiell type samtale mellom mennesker der en
person har som form˚al ˚a f˚a informasjon fra en annen person. Det er hensiktsmessig
˚a benytte intervju dersom man ønsker ˚a f˚a kunnskap om følgende:
• Dyp forst˚aelse av et bestemt tema.
• Stille komplekse eller ˚apne spørsm˚al.
• Utforske erfaringer, følelser og holdninger hos forskningsobjektet.
• Utforske sensitive problemer eller sensitiv informasjon.
Meyers og Newman [37] hevder i sin artikkel at intervjuer er en av de viktigste
kildene for datainnsamling i kvalitative undersøkelser.
Man klassifiserer gjerne intervju inn i tre kategorier:
Ustrukturert intervju Intervjuet har et overordnet tema, men det er f˚a eller
ingen definerte spørsm˚al p˚a forh˚and. Intervjuobjektet har stor frihet i forhold
til hva han ønsker ˚a snakke om og hvilke deler han ønsker ˚a fokusere p˚a. Som
intervjuer prøver man ˚a avbryte minst mulig, slik at intervjuobjektet ikke
føler seg styrt av intervjuer.
Strukturert intervju Før selve intervjuet starter har man utarbeidet konkrete
spørsm˚al man ønsker svar p˚a. Man beveger seg i liten grad utenfor disse. Alle
som blir intervjuet vil f˚a de samme spørsm˚alene, og i en del tilfeller kan det
ogs˚a være bestemte svaralternativer.
Semi-strukturert intervju Man har definert noen konkrete spørsm˚al, men man
har større frihet til ˚a bevege seg utenfor spørsm˚alene og rekkefølgen man
stiller spørsm˚alene. I tillegg kan det være naturlig og stille spørsm˚al man
opprinnelig ikke hadde planlagt. Man har ogs˚a større mulighet til ˚a g˚a i
dybden p˚a uklarheter som oppst˚ar under intervjuet.
3.2.5 Observasjon
Det er ikke alltid intervju gir et riktig bilde av virkeligheten. De man intervjuer kan
i mange tilfeller hevde at de gjør noe annet enn det de faktisk gjør i praksis. For ˚a
kartlegge dette vil observasjon være en god tilnærming. Oates definerer observasjon