Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

3 Om bestiller-utfører-modellen
3.1 Definisjon og avgrensning
Bestiller-utfører-modellen ble introdusert med New Public Management-bølgen på midten av
1990-tallet. 4 I storbyene ble modellens aktualitet forsterket gjennom introduksjonen av
kommersielle private tjenesteleverandører innenfor helse - og omsorgstjenestene.
Som nevnt innebærer bestiller-utfører- modellen at det innføres et formelt og organisatorisk
skille mellom kommunens forvaltningsoppgaver på den ene siden og kommunens
tjenesteproduksjon på den andre. Bestiller i stort har ansvaret for at kommunen kan tilby sine
innbyggere helse- og omsorgstjenester i riktig volum og av riktig kvalitet. Bestiller i smått har
ansvaret for å tildele tjenester i henhold til lov, forskrift og lokalt vedtatte kriterier for tildeling.
Utfører har ansvaret for å gi en spesifiserte type og mengde tjeneste til tjenestemottaker. For at
modellen skal fungere i henhold til prinsippene må det følge ressurser med bestillingen
(vedtaket) til utførerleddet. Utfører blir således ansvarlig for effektiviteten, mens bestiller blir
ansvarlig for aktiviteten.
Styringsdokumenter som beskriver intensjonene med å innføre bestiller-utfører-modellen viser
at storbyene, gjennom å skille forvaltning og tjenesteproduksjon, har ønsket å oppnå bedre
rettssikkerhet og likebehandling, bedre samsvar mellom bistandsbehov og vedtak og bedre
(økonomisk) styring av helse -og omsorgstjenestene.
Mange norske kommuner, også noen av våre studiekommuner, har valgt å innføre et formelt og
organisatorisk skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon, uten at pengene følger
vedtaket. I disse kommunene har man valgt å profesjonalisere bestillerfunksjonen, uten at
prinsippene i modellen er fulgt i sin helhet. Det er altså ikke én måte å skille forvaltning og
drift på, og bestiller-utfører-modellen finnes i mange varianter. I neste kapittel presenteres en
kategorisering av kommuner og bydeler med grunnlag i noen sentrale kjennetegn ved
hovedformene for bestiller-utfører-organisering.
3.2 Begrepsavklaringer
I rapporten benyttes en rekke betegnelser og begrep det kan være hensiktsmessig å avklare
innledningsvis. Noen av begrepene er «samlebegrep» introdusert for å fungere som
fellesbenevnelse, der kommunene/bydelene operer med forskjellige navn.
Bestillerenhet: Benyttes som fellesbenevnelse for kommunens bestillerfunksjon. I vår
terminologi kalles også dette «bestiller i smått». Bestillerenhetene har ansvar for å behandle
søknader om helse- og omsorgstjenester og har vedtaksmyndighet i enkeltsaker som gjelder
disse tjenestene. Kommunene og bydelene har valgt forskjellige benevnelser på sine
bestillerenheter (Kontor for tildeling av tjenester, Helse og velferdskontor m.v.). I omtalen av
den enkelte kommune/bydel benyttes disse benevnelsene.
«Bestiller i stort»: Overordnet bestillerfunksjon med ansvar for å bestille rett type og mengde
tjenester med rett kvalitet på et overordnet nivå. Politisk nivå og kommunens/bydelens
toppledelse (rådmann, kommunaldirektør, bydelsdirektør).
4 Tor Busch, Jan Ole Vanebo: Modernisering av offentlig sektor : new public management i praksis.
Universitetsforlaget, 2001.
Side 11