Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

På den andre siden framhever flere kommuner/bydeler at bestiller nå sitter med en oversikt
over kommunens samlede tjenesteportefølje, og at dette gjør det enklere å sette sammen «en
pakke av tjenester» for den enkelte bruker. Eksempelvis en kombinasjon av omsorgsbolig,
hjemmetjenester og dagsenter som en erstatning for langtidsplass i sykehjem. Det gis dermed
ikke avslag, men innvilges tjenester som samlet sett imøtekommer brukerens bistandsbehov.
Det framheves også at bestillers oversikt over samlet tjenesteportefølje og behov gjør det
enklere å prioritere hvilke brukere som har behov for langtidsplass i sykehjem, og hvem som
kan klare seg med andre alternativ.
6.9 Behovsdekning - analyse og vurdering
Utformingen av tjenestekjeden er i bunn og grunn et resultat av den styringsinformasjon
politikerne har fått og hvilke prioriteringer de har gjort på bakgrunn av den informasjonen.
Dette synes i begrenset grad å ha sammenheng med den styringsinformasjon som bestillerutfører-modellen
legger til rette for å framskaffe. Bestiller-utfører-modellen har likevel, i
kombinasjon med strengere dokumentasjonskrav, bidratt til at politisk ledelse får mer korrekt
informasjon om behovet for tjenester enn tidligere.
I samtlige av våre studiekommuner har det funnet sted en dreining av tjenestekjeden i retning
av mer hjemmebasert omsorg. Dette er en ønsket utvikling, i tråd med intensjonene i
samhandlingsreformen, og en utvikling som søkes videreført.
Innføring av skillet mellom bestiller og utfører har bidratt til en profesjonalisering av
vurderingen av bistandsbehov og en tydelighet i prioriteringen av søkere. Sammenfatningen av
intervjumaterialet tyder på at bestillerenhetene stort sett treffer godt med vedtakene som fattes,
og at tildelingen er mer rettferdig og lik enn før. Tildelingen av tjenester til brukere med varige
og sammensatte behov (hjemmetjenestebrukere med omfattende tjenester og
utviklingshemmede) oppleves som særlig utfordrende. Flere kommuner har erfart at tidsfestede
vedtak virker kostnadsdrivende innenfor disse komplekse tjenestene, og har gått over til
tjenestebeskrivende vedtak i stedet. Dermed overlates den skjønnsmessige vurderingen av
tjenestemottakers behov i større grad til utfører.
En tydeliggjøring av bestillers ansvar for å forvalte kommunens/bydelens ressurser (plassering
av økonomisk ansvar hos bestiller) kan videre ha bidratt til å forsterke behovet for at
saksbehandlerne finner ressurseffektive løsninger.
Fra utførerhold trekkes det fram at utmålingen av bistand er knapp. Det gjelder særlig
tjenestemottakere med behov for lite hjelp. Funn fra KOSTRA-analysen tilsier at tildelingen av
tjenester for hjemmetjenestemottakere er strengere enn tidligere, gjennom at en forholdsvis
mindre andel av befolkningen over 67 år mottar tjenester. Dette trenger ikke nødvendigvis å
bety at helse- og omsorgstilbudet er dårligere enn før, men at det foretas en riktigere
prioritering av knappe ressurser.
I et flertall av kommunene er det en klar dreining mot at utførerne overtar en større del av
behovsvurderingen i hjemmetjenesten, både ved førstegangsvedtak og ved endring av vedtak.
Selv om bestiller har avgjørende myndighet i sakene som vedtaksmyndighet, er det vårt
inntrykk at en større del av forvaltningsansvaret overlates til utfører. På dette området er det
observert en utvikling som kan bidra til å viske ut det prinsipielle skillet mellom bestiller og
utfører. I neste omgang kan denne utviklingen føre til endringer i behovsdekningen. Hvordan
dette slår ut avhenger av om «pengesekken» ligger hos bestiller eller hos utfører. Dersom
utfører har anledning til å påvirke egne inntekter gjennom en «smart» behovsvurdering og
Side 41