Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

6.3 Bestilles riktig type og riktig mengde tjenester på overordnet nivå?
Tabellen nedenfor er oppbygd på samme måte som illustrasjonen av tjenestekjeden og LEON-
prinsippet i figuren ovenfor. Den viser andel innbyggere som er mottakere av ulike helse- og
omsorgstjenester (multiplisert med en indeks på 100). Tabellen synliggjør kommunenes
tjenesteprofil, hvordan tjenestene er dimensjonert, og gir en illustrasjon over tildelingspraksis i
den enkelte kommune. 18
Satt på spissen framstår Bergen og Oslo som «langtidsplasskommunene», mens Drammen og
Trondheim og Drammen fremstår som «korttidsplasskommunene». Sandnes fremstår som
«omsorgsboligkommunen» med få brukere i institusjon og mange i bolig. Kristiansand er
hjemmetjenestekommunen.
Type tjeneste Bergen Drammen Kristiansand Oslo Sandnes Stavanger Trondheim
Institusjonsbeboere på langtidsopphold 0,75 0,67 0,61 0,77 0,34 0,70 0,62
Institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 0,18 0,28 0,15 0,16 0,08 0,16 0,31
Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 0,24 0,18 0,22 0,24 0,47 0,28 0,28
Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål i alt 0,52 0,87 1,51 0,38 0,66 0,42 0,36
Mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 0,21 0,08 0,37 0,05 0,48 0,32 0,43
Pleietrengende med pårørende som mottar omsorgslønn 0,20 0,18 0,15 0,13 0,13 0,07 0,09
Hjemmetjenestemottakere, omfattende bistandsbehov, i alt 0,40 0,47 0,65 0,36 0,55 0,33 0,41
Hjemmetjenestemottakere, middels bistandsbehov i alt 1,05 1,31 1,70 1,03 1,02 1,40 1,24
Hjemmetjenestemottakere, noe/avgrenset bistandsbehov, i alt 1,71 1,83 1,35 1,41 1,02 1,26 0,97
Mottakere av avlastning 0,11 0,22 0,21 0,16 0,24 0,09 0,11
Mottakere av støttekontakt 0,45 0,53 0,65 0,31 0,45 0,23 0,46
Mottakere av matombringning 0,20 0,71 0,03 0,59
Mottakere av trygghetsalarm 0,84 1,94 2,00 1,80 1,18 1,45 2,25
Tabell 14: Andel innbyggere som mottar ulike tjenester. Antall tjenestemottakere for hver deltjeneste delt på totalt
innbyggertall multiplisert med 100. Kilde: KOSTRA 2010
De forskjellene i tjenesteprofil som framkommer av modellen er et resultat av tidligere
strategiske valg. Analysen av KOSTRA-data for perioden 2008-2011 (se vedlegg 1) viser at det
har funnet sted en dreining i tjenesteprofil i kommunene. Dreiningen går mot en styrkning av
hjemmetjenestene, herunder utbygging av boliger med fast bemanning. Et flertall av
kommunene har også satset mer på aktivitetstilbud lengre ned i tiltakskjeden. Utsagn fra
intervjuene tyder dessuten på at tilbudene øverst i tjenestekjeden har en annen funksjon i
tiltakskjeden enn før. Det er en større differensiering innenfor institusjonstilbudet, og den
gjennomsnittlige oppholdstiden er lavere. Denne utviklingen er helt i tråd med nasjonale
føringer og intensjonene i Samhandlingsreformen.
Det synes å være stor bevissthet i kommunene rundt betydningen av en balansert tjenesteprofil.
Samfunnsdebatten rundt konsekvensene av «eldrebølgen» og mye oppmerksomhet rundt
Samhandlingsreformen har bidratt i positiv retning. Kommunaldirektører og bydelsdirektører
svarer at de finner det utfordrende å få politisk oppslutning om oppbygging av tilbud på
mellomnivå i tiltakskjeden. I de politiske miljøene er det fortsatt langtidsplasser i
sykehjemsplasser som står sterkt.
18 Tabellen er basert på KOSTRA- tall fra 2010. I flere av kommunene er det gjort endringer i tjenestestrukturen i
2011.
Side 36