Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

Dersom kommunen/bydelen har utfordringer med asymmetrisk informasjon og denne påvirkes
av om betalingen til utfører beregnes med grunnlag i vedtakstid eller utført tid, vil dette
synliggjøres som økonomiske overskridelser. Antakelsen er at dersom vedtakstid legges til
grunn for betaling til utfører, og det ikke kontrolleres for utført tid i tilstrekkelig grad, vil
utfører arbeide for å få vedtakstiden opp, og avviket synliggjøres gjennom aktivitetsavvik (det
bestilles mer tjenester enn de økonomiske rammene tillater).
I tabellen er det derfor synliggjort hvor de senere års økonomiske overskridelser har oppstått –
hos bestiller (aktivitetsavvik) eller hos utfører (effektivitetsavvik). Av oppsettet i tabellen
framgår det at aktivitetsavvik synes å inntreffe oftere i kommuner hvor vedtakstid legges til
grunn for betaling til utfører.
Årsakene til aktivitetsavvik er komplekse, og kan neppe skyldes mekanismer som oppstår i
forholdet mellom vedtakstid og betaling til utfører alene. Framstillingen ovenfor synliggjør
likevel noen mulige sammenhenger det kan være interessant for kommuner og bydeler med en
ISF/ABF- finansiering å gå nærmere inn i. Uansett vil sikring av samsvar mellom vedtakstid og
utført tid være en forutsetning for god økonomisk styring.
7.7 Asymmetrisk informasjon – analyse og vurdering
I spørsmålet om asymmetrisk informasjon peker analysene av intervjumaterialet og den øvrige
dokumentasjonen fra kommunene/bydelene i forskjellig retning.
I intervjuene beskriver flere av kommunene/bydelene at innføringen av bestiller-utførermodellen
har gitt bedre samsvar mellom bistandsbehov og vedtak, og mellom bistandsbehov
og økonomiske rammer. Dette gjelder særlig innenfor tjenesten til utviklingshemmede. En
gjennomgang av alle vedtak i forbindelse med innføringen av bestiller-utfører-modellen har
gitt riktigere utmåling av vedtaket til den enkelte bruker og en riktigere ressursramme for den
enkelte bolig.
Ut fra de beskrivelser vi har fått ser det ut til at incentivet for ikke å yte mer tjenester enn
nødvendig først og fremst ligger i kulturen i den enkelte virksomhet, og i den enkelte
medarbeidernes faglige integritet, fremfor å være direkte knyttet til mekanismer innenfor
bestiller-utfører. Det kan se ut til at strengere krav til endring av vedtak og underbyggende
dokumentasjon virker dempende i forhold til at tjenestevolumet økes mer enn det økningen i
bistandsbehov tilsier.
Utsagn fra bestillere og utførere i intervjuene tyder på at ordningen med ISF/ABF medfører at
utfører melder raskere om endringer i behov. Samtidig stilles det krav om at endringer skal
være av varig karakter og av et visst omfang før vedtaket (og dermed utførers inntekter) endres.
Som vi tidligere har vært inne på er det en klar dreining mot at utførerne overtar en større del
av behovsvurderingen i hjemmetjenesten. Dette kan bidra til at problemet med asymmetrisk
informasjon forsterkes.
Med grunnlag i dokumentasjon om type vedtak, finansiering av utførernes tjenesteyting og
økonomiske overskridelser, har vi har vurdert om asymmetrisk informasjon er et større
problem i kommuner/bydeler som opererer med tidsfestede vedtak, enn i kommuner som ikke
gjør det. Dette finner vi ikke grunnlag for i intervjumaterialet. Derimot er det observert en
mulig sammenheng mellom vedtakstid som grunnlag for betaling av utførerne og
aktivitetsavvik (avvik som oppstår hos bestiller fordi det tildeles mer tjenester enn det
budsjettrammen gir rom for). Kombinasjonen av ISF/ABF, tidsfestede vedtak, og vedtakstid
Side 48