Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

Ledere og saksbehandlere ved bestillerenhetene Stavanger og Sandnes er helt enige i påstanden
og har en gjennomsnittscore på 5,0. I Stavanger framheves at bestillerenheten har oversikt over
hvilke tjenestetilbud som finnes i kommunen, og at saksbehandlerne er drillet i å tildele
tjenester på riktig nivå. I Sandnes, hvor de utførende enhetene har ansvar for både
saksbehandling, behovsvurdering og tjenesteutøvelse, vektlegges kjennskapen til brukers
funksjonsnivå. De mener nærheten til bruker gjør det enklere å innvilge tjenester på riktig
nivå. Kristiansand ligger lavest med en gjennomsnittscore på 3,4. I de utfyllende svarene fra
Kristiansand legger representantene fra bestillerenheten vekt på at de ikke har «godt nok grep
om de nederste trinnene i omsorgstrappa».
Blant bydelene er Gamle Oslo, St Hanshaugen og Stovner helt enige i påstanden. I Vestre Aker
er det en snittscore på 4,0, mens informantene i Østensjø er mest negative med en snittscore på
3,0. I de utfyllende svarene fra Østensjø vektlegges at muligheten til å tildeles i henhold til
LEON-prinsippet, avhenger av den enkelte tjenestemottakers boforhold. Dårlig tilgang på
egnede kommunale boliger gjør at det tildeles tjenester på høyere nivå enn nødvendig.
Selv om det er noe spredning i svarene, synes det, helhetlig sett, å være nokså bred enighet om
at organiseringen av bestiller-utfører-modellen bidrar til at tjenester tildeles i henhold til
LEON-prinsippet.
6.6 Er det samsvar mellom brukerens behov og tildelte tjenester?
Bestiller i smått skal ha ansvaret for at rett type og mengde tjeneste blir vedtatt på riktig nivå. I
intervjuene spurte vi derfor utførerne om de opplever at bestiller «treffer» med vedtakene, og
hva som skjer dersom det ikke er samsvar mellom vedtak og brukerens behov. Disse svarene er
oppsummert kvalitativt, basert på informantenes utsagn.
Hovedinntrykket fra intervjuene er at saksbehandlerne har en kompetanse og erfaring som gjør
at de treffer godt med de fleste vedtak. Saksbehandlerne oppgir at det særlig er tre områder
hvor det er særlig utfordrede å treffe godt med vedtakene:
vedtak som tar hensyn til raske endringer i bistandsbehov hos
hjemmetjenestebrukere med behov for varige og sammensatte tjenester
vedtak som tar hensyn til individuelle bistandsbehov kontra fellestjenester i boliger
til utviklingshemmede
vedtak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som tar hensyn til bistandsbehov
og tjenestemottakers mulighet til selv å bestemme når og hvor bistanden skal ytes
Flere av kommunene har gått over fra tidsfestede til tjenestebeskrivende vedtak med angitte
normtider for de to førstnevnte områdene ovenfor (se kapittel 7.5 for en mer fullstendig
drøfting). Dette ut fra en erfaring om at tidsfestede vedtak innenfor disse komplekse tjenestene
virket kostnadsdrivende. På den ene siden gir dette rom for at utføreren kan tilpasse tjenesten
til brukerens varierende behov. På den andre siden åpnes det for større utydelighet om hva som
er riktig mengde tjeneste og koblingen mellom vedtak, utført tjeneste og økonomiske rammer
for tjenesten som helhet.
6.7 Bidrar organiseringen av bestiller-utfører- modellen til at brukeren får
den tjenesten han/hun har behov for?
Både bestillere og utførere har nevnt at det før bestiller-utfører-modellen, og i modellens tidlige
fase, var problemer med at vedtak ikke ble fullt ut gjennomført. Ofte hadde dette sammenheng
med kapasitetsutfordringer hos utførere ved sykdom/fravær hos medarbeidere eller i
Side 38