Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

2 Bakgrunn og formål
2.1 Bakgrunn
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Program for storbyforskning,
har tatt initiativ til en utredning om kostnader og gevinster ved bestiller-utfører-modellen.
Trondheim Kommune har vært prosjektførende by.
Bakgrunnen for utredningen er et ønske om å evaluere bestiller-utfører-modellen da det de siste
årene har blitt stilt en rekke spørsmål rundt modellen og hvordan den praktiseres. Det har vært
stilt spørsmål om modellen er kostnadsdrivende og om bestillers fokus ligger på rettighetene til
den enkelte bruker eller om bestiller er opptatt av en helhetlig, god forvaltning av ressursene.
Andre spørsmål som er stilt er hvordan modellen har påvirket tjenesteytingen, og om
innføringen av modellen har ført til en bedre behovsdekning og om effektiviteten har økt.
I oktober 2011 fikk Deloitte oppdraget med å vurdere kostnader og gevinster ved bestillerutfører-modellen.
2.2 Formål
Formålet med utredningen er å belyse tre hovedtemaer:
Gi økt kunnskap og dokumentasjon om styrker og svakheter ved bestiller-utfører-
organiseringen
Finne frem til hovedelementer i modellen som er kostnadsdrivende og hovedelementer
som gir økt effektivitet
Gi en vurdering og anbefaling om hvordan bestiller-ufører-modellen kan utformes for å
gi mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene
Med bakgrunn i storbyenes erfaringer med bestiller-utfører-organiseringen, var det formulert
noen hypoteser om bestiller-utfører-modellens virkemåte. Hypotesene var knyttet til fire
dimensjoner ved bestiller-utfører-modellen. Det er disse dimensjonene som har dannet
rammeverket for vår utredning:
Behovsdekning – Tanken er at tjenestene blir mer tilpasset den enkelte bruker ved at
bestillerrollen profesjonaliseres. Utfordringen er om dette resulterer i at flere får riktige
tjenester som gjør at mottaker kan mestre sin egen hverdag på best mulig måte. Det kan
være like uheldig for bruker å få for mye tjenester som å få for lite tjenester.
Asymmetrisk informasjon – Mange av tjenestene som leveres innen helse- og
omsorgstjeneste er komplekse, og det vil ofte forekomme en viss grad av
skjønnsutøvelse. Hvis en mengde tjenester oppfattes som utilstrekkelig kan man anta at
utfører, tjenestemottaker eller pårørende raskt vil melde fra om dette. Kan man derimot
anta at man vil få like rask tilbakemelding hvis tjenesten oppfattes som mer enn
tilstrekkelig, altså at mottaker får mer tjenester enn han/hun har behov for? Utfører har
i de aller fleste tilfeller svake incentiver til å si fra om slike tilfeller, siden man da
risikerer å få reduseringer i de tilførte midlene. Tjenestemottaker eller pårørende har
heller ikke incentiver til å si ifra. Mekanismene i bestiller-utfører-modellen gjør at det
er lett å oppdage feilbestillinger hvor det mottas for lite tjenester, men at det kan være
vanskelig å oppdage tilfeller hvor mottaker får for mye tjenester. Kan dette resultere i
at noen får mer tjenester enn de har behov for?
Side 5