Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

More documents

Recommendations

Info

9 Rettighetsfokus 9.1 Innledning – definering av problemstillinger Rettighetsfokuset i befolkningen er styrket de siste årene og det er en tendens til at brukere og pårørende vet mer om hvilke krav man har. Et rettighetsfokus kan i seg selv øke kostnadene, da flere blir bevisste på hva som er deres rettigheter. Det reises ett hovedspørsmål knyttet til problemstillingen rettighetsfokus: Kan rettighetsfokuset føre til at flere etterspør en tjeneste fordi det har blitt en rettighet, selv om behovet i befolkningen er uforandret? Spørsmålet om bestiller-utfører-modeller i for stor grad er rettighetsbasert i forhold til tjenester på et gitt tidspunkt er omhandlet i kapittel 6. I dette kapittelet går vi nærmere inn på spørsmålet om likebehandling av brukerne og brukerens rettssikkerhet. Dette har vi har vi søkt å belyse gjennom: Å analysere sammenhengen mellom befolkningsendringer, endringer i antallet tjenestemottakere og endringer i andelen tjenestemottakere med henholdsvis lavt, middels og høyt bistandsbehov. Har tjenestevolumet økt mer enn det økningen i befolkningen skulle tilsi? Å se nærmere på utviklingen i antall tjenestemottakere med tilbud om brukerstyrt personlig assistanse Intervjukandidatenes vurderinger av om bestiller-utfører-modellen bidrar til bedre ivaretakelse av brukernes rettsikkerhet. Intervjukandidatenes vurderinger av om bestiller-utfører-modellen bidrar til likebehandling av søkere/brukere Drøftingen av problemstillingene knyttet til rettighetsfokus tar utgangspunkt i de påviste befolkningsendringer og endringer i brukermassen. Dernest drøftes utviklingen i antall tjenestemottakere med tilbud om brukerstyrt personlig assistanse – en tjeneste hvor rettighetsfokuset særlig kommer til uttrykk. I vurderingen av behov og tildeling av tjenester er det brukerens mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv som vektlegges. Videre går vi inn på informantenes synspunkter på spørsmålene om bestiller-utfører-modellen bidrar til bedre ivaretakelse av brukernes rettsikkerhet og likebehandling av søkere/brukere. 9.2 Befolkningsendringer – endringer tjenestemottakere og bistandsbehov I kapittel 8.2 er sammenhengen mellom befolkningsendringer, endringer i antallet tjenestemottakere og endringer i andelen tjenestemottakere med henholdsvis lavt, middels og høyt bistandsbehov nærmere beskrevet. Analysen av KOSTRA-data tilsier at tjenestevolumet har økt, men at økningen er mindre enn det økningen i eldrebefolkningen skulle tilsi. Dette kan være en indikasjon på at helsetilstanden i befolkningen er bedret, at tildelingspraksisen er strengere og/eller at færre etterspør helse- og omsorgstjenester. I dette materialet finner vi derfor ikke støtte til hypotesen om at flere etterspør en tjeneste fordi det har blitt en rettighet. Andre datakilder viser at det har funnet sted en utvikling i retning av rettighetsfesting av enkelttjenester som angår yngre brukere spesielt. Utviklingen i antall tjenestemottakere med tilbud om brukerstyrt personlig assistanse er ett eksempel på dette. Side 55
9.3 Utviklingen i antall tjenestemottakere med tilbud om brukerstyrt personlig assistanse Som nevnt er brukerstyrt personlig assistanse en tjeneste hvor rettighetsfokuset står sterkt. I vurderingen av behov og tildeling av tjenester vektlegges brukerens mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv. Mottakerne av BPA er ofte yngre fysisk funksjonshemmede. Ordningen legger til rette for at brukeren selv kan gå inn som arbeidsleder for sine hjelpere, og selv avgjøre hvordan bistanden skal ytes. KOSTRA- tallene for perioden 2007-2011 viser en sterk økning i antallet mottakere av BPA i flertallet av kommunene (se figur 31 i vedlegg 1). I Bergen og Kristiansand er antallet tjenestemottakere med BPA økt med 9 % i perioden, mens økningen for de øvrige kommunene ligger mellom 25 % og 78 %. Dersom utviklingen i antall tjenestemottakere med tilbud om brukerstyrt personlig assistanse brukes som indikasjon på at flere etterspør en tjeneste fordi det har blitt en rettighet, bidrar disse funnene til å bekrefte denne hypotesen. 9.4 Bidrar bestiller-utfører-modellen bidrar til bedre ivaretakelse av brukernes rettssikkerhet? Bedre rettssikkerhet for brukerne framheves som en av de største styrkene ved bestiller- utfører-modellen, både hos bestillere og utførere. Gjennom å skille forvaltning og tjenesteproduksjon sikres en mer nøytral og objektiv vurdering av brukerens behov. I flere av kommunene har det tidligere vært systematiske forskjeller i tilbudet mellom ulike deler av kommunen/bydelen, enten som konsekvens av ulike økonomiske rammebetingelser eller som en konsekvens av forskjeller i tildeling. Bestiller-utfører-modellen er benyttet for å utjevne disse forskjellene. I hjemmetjenesten kunne utførerne tidligere utsette eller utelate besøk dersom de hadde kapasitetsproblemer (sykdom, ferieavvikling mv). I et system hvor pengene følger vedtaket vil ikke utfører lenger få betalt dersom oppdraget ikke utføres som avtalt. Gjennom dokumentasjonskrav og tettere oppfølging av utførerne er omfanget av denne praksisen redusert. Klageadgangen er også styrket med bestiller-utfører-modellen. Det skilles klart mellom klager som angår vedtaket og utmålingen av tjenesten og klager som angår tjenesteutøvelsen. Søker/bruker har anledning til å klage på bestillers utmåling av bistanden og/eller utførers tjenesteutøvelse. Bestiller-utfører-modellen gir en innebygget kvalitetssikring hvor bestiller kontrollerer at tjenesteutførelsen samsvarer med vedtaket og utfører kontrollerer om vedtaket stemmer overens med brukerens behov. I dette ligger en viktig forsikring for ivaretakelsen av brukerens rettssikkerhet. Økt trygghet og mer erfaring hos bestillerenhetene gjør at saksbehandlerne i mindre grad enn tidligere ser på klager som noe negativt. Bestillerenhetene benytter klager i enkeltsaker til å teste ut lovanvendelse, kriterier for tildeling og helsefaglige vurderinger. Dermed oppnår bestillerenhetene også en korrigering i forhold til egen tildelingspraksis som bidrar til bedre saksbehandling i tilsvarende saker senere. Sandnes har innført et formelt skille mellom bestiller og utfører når det gjelder tildeling av heldøgnsplass (i institusjon eller bolig). For alle andre tjenester ligger tildelingsmyndigheten Side 56
Page 1:
Oslo, 8. august 2012 Kostnader og g
Page 4 and 5:
Forord Kommunesektorens interesse-
Page 6 and 7:
Riktig dimensjonering av nivåene i
Page 8 and 9: 2 Bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn
Page 10 and 11: Drammen og Sandnes. Vi valgte å ta
Page 12 and 13: som er basert på IPLOS er det derf
Page 14 and 15: 3 Om bestiller-utfører-modellen 3.
Page 16 and 17: LEON-prinsippet: Bærende prinsipp
Page 18 and 19: 4 Beskrivelse av bestiller-utfører
Page 20 and 21: 4.3 Drammen kommune KrF. Drammen ko
Page 22 and 23: 4.5 Sandnes kommune Sandnes kommune
Page 24 and 25: 4.7 Trondheim kommune Trondheim kom
Page 26 and 27: 4.8.1 Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo r
Page 28 and 29: 4.8.3 Stovner Bydelen ligger nord i
Page 30 and 31: 4.8.5 Østensjø Bydelen ligger sø
Page 32 and 33: 5 Utviklingen i helse- og omsorgstj
Page 34 and 35: En tredje forklaring kan ligge i at
Page 36 and 37: NOK (se kapittel 14,figur 28). Fors
Page 38 and 39: Med grunnlag i kommunenes innrappor
Page 40 and 41: 6.4 Får politisk og administrativ
Page 42 and 43: forbindelse med ferieavvikling. Gje
Page 44 and 45: På den andre siden framhever flere
Page 46 and 47: 7 Asymmetrisk informasjon 7.1 Innle
Page 48 and 49: 7.4 Hva skjer dersom brukeren får
Page 50 and 51: ukergruppen melder om at dette har
Page 52 and 53: som grunnlag for betaling til utfø
Page 54 and 55: Både fordelene og ulempene ved det
Page 56 and 57: Figur 8: Pleie- og omsorgstjenester
Page 60 and 61: hos utfører. Sandnes kan dermed si
Page 62 and 63: 10 Styrker og svakheter ved bestill
Page 64 and 65: Kommune Organiseringen av bestiller
Page 66 and 67: 11 Er modellen effektivitetsfremmen
Page 68 and 69: I intervjuene ble derfor utførerne
Page 70 and 71: derfor ha forskjellig «funksjon»
Page 72 and 73: For de av kommunene/bydelene som ha
Page 74 and 75: o utøvelse av faglig skjønn i vur
Page 76 and 77: I dette perspektivet er bestilleren
Page 78 and 79: 12.8 Økonomisk styring Den demogra
Page 80 and 81: 13.4 Grep som bidrar til effektiv r
Page 82 and 83: % og 10 % for aldersgruppen mellom
Page 84 and 85: 14.4 Utviklingen i dekningsgrader i
Page 86 and 87: utviklingen hos den enkelte kommune
Page 88 and 89: 14.7 Utviklingen i samlet utgiftsni
Page 90 and 91: 14.9 Utviklingen i kostnader pr ins
Page 92 and 93: 14.11 Utviklingen i antall tjeneste
Page 94 and 95: 14.13 Utviklingen i antall tjeneste
Page 96: Oppsummerende spørsmål: Vi ber de
show all

Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?