Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

Det er en større spredning i svarene fra utførerne i bydelene enn fra utførerne i kommunene.
Utførerne fra bydel St Hanshaugen var helt enige i at «organiseringen av bestiller-utførermodellen
bidrar til at brukeren får den tjenesten han/hun har behov for» (snittscore 5,0).
I bydel Vestre Aker lå snittet på 3,5, mens det i bydelene Stovner og Østensjø lå på 4,0.
Utførerne i Gamle Oslo er mest uenige i påstanden og ga en snittscore på 2,0. Som begrunnelse
for svarene ble utfordringer i balansen mellom ordlyden i vedtaket og variasjoner i brukernes
behov framhevet.
Basert på utsagn fra intervjuene er vår tolkning at spredningen i svarene på dette spørsmålet
har sammenheng med forskjeller i praktiseringen av bestiller-utfører-modellen, snarere enn
hvilken type modell utførerne opererer innenfor.
6.8 Kø og ventelister
Spørsmålet om avvikling av kø og ventelister arter seg ulikt fra kommune til kommune.
Kommunene har valgt ulike strategier for å synliggjøre at etterspørselen er større enn tilbudet
og ressurstilgangen. Tidlig i kartleggingsfasen viste spørsmålet om kø og ventelister seg å
være lite egnet for å belyse problemstillingen om behovsdekning.
Få av kommunene/bydelene opererer med ventelister. Det er etablert egne prosedyrer for
hvordan søknaden skal behandles dersom den tjenesten det søkes om, ikke vurderes å være den
riktige ut fra søkerens bistandsbehov, eller den tjenesten det søkes om ikke har kapasitet til å ta
imot flere.
Forholdet mellom søknad og avslag er ikke et godt mål på sammenhengen mellom behov og
tilbud. Søkeren har gjerne begrenset innsikt i kommunens/bydelens samlede tilbud, og kjenner
heller ikke tildelingskriteriene for den enkelte tjeneste. Bestillerenhetens veiledning av søkeren
i denne fasen er avgjørende for om brukeren opplever å bli godt ivaretatt eller ikke.
Prinsippet «rett til helsehjelp» står sterkt i all tildeling av tjenester. Vårt inntrykk er at
saksbehandlere ved bestillerenhetene gjør gode helsefaglige vurderinger om adekvate alternativ
dersom den ønskede tjenesten ikke innvilges.
Praksis rundt tildeling/avslag når søker ikke får den tjenesten det søkes om er imidlertid
forskjellig. Gjeldende praksis i Trondheim og Bergen eksemplifiserer dette:
Trondheim opererer med ulike ventelister for ulike tjenester. Det opereres med
prioriteringsgrupper og prioriteringsnøkler for å gjøre prioriteringen til ledig plass
enklere.
Bergen gir konsekvent avslag på sykehjemssøknader dersom det ikke er ledig plass. Det
gis tilbud om hjemmetjenester og gjøres kontinuerlig vurdering av om andre tiltak må
iverksettes. Forvaltningskontorene har oversikter over hvem som har søkt, og er særlig
oppmerksomme på utviklingen i deres helsetilstand.
Spørsmålet om økt rettighetsfokus omhandles nærmere i kapittel 9. I spørsmålet om kø og
ventelister kan et slikt rettighetsfokus, i kombinasjon med den profesjonalisering av
saksbehandlingskompetansen som bestiller-utfører-modellen innebærer, bidra til at flere søkere
kanaliseres inn mot helse- og omsorgstjenestene. Bestiller-utfører-modellen kan, slikt sett, sies
å påvirke etterspørselen etter tjenester.
Side 40