Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

derfor ha forskjellig «funksjon» i den enkelte kommune, avhengig av økonomiske utfordringer.
To eksempler på dette er hentet fra Kristiansand og Bergen:
I Kristiansand (tradisjonelt lavt utgiftsnivå) benyttes bestiller-utfører-modellen for å
opprettholde lavt nivå og sikre riktig og rettferdig prioritering
I Bergen (tradisjonelt høyt utgiftsnivå) benyttes bestiller-utfører-modellen for å ta ned
utgiftsnivå og sikre samsvar mellom budsjett og drift
I undersøkelsen som er gjennomført i storbyene er det identifisert elementer ved bestillerutfører-modellen
som kan virke kostnadsdrivende. Et forhold som ble særlig fremhevet i
intervjuene er at modellen fører til økt byråkratisering og at det må tilføres økte ressurser til
forvaltning og administrasjon. Modellen medfører også økt kompleksitet som igjen bidrar til
økt krav til koordinering og strengere dokumentasjonskrav, f eks i forbindelse med
vedtaksendringer. Innføringen av kompliserte finansieringsmodeller med krevende
timeføringssystem gir mye manuell og kan bidra til at modellen oppleves byråkratiserende og
ressurskrevende.
Det er identifisert en dreining mot at utførerne overtar en større del av behovsvurderingen i
hjemmetjenesten, både ved førstegangsvedtak og ved endring av vedtak. Dette bidrar delvis til
dobbeltarbeid.
11.6 Direkte kostnader ved bestiller-utfører-modellen: dimensjonering av
bestillerfunksjonene
En direkte kostnad ved bestiller-utfører-modellen er andelen administrative årsverk som går
med til de oppgavene som bestillerfunksjonene må dekke. Som det framgår av
intervjumaterialet fra undersøkelsen i storbyene, framheves økt byråkratisering og mer
ressurser til administrasjon som en kostnadsdrivende faktor ved bestiller-utfører-modellen. Det
hevdes at en organisering i henhold til prinsippene i bestiller-utfører-modellen i seg selv virker
forsterkende på ressursbehovet innenfor forvaltningsfunksjonene. Dette medfører at
forholdsvis mer ressurser går med til saksbehandling, behovsvurdering, beregning av
brukerbetaling og andre forvaltningsoppgaver.
Tabellen nedenfor viser antallet årsverk som jobber med bestilleroppgaver innenfor helse og
omsorgstjenestene i den enkelte kommune/bydel. Bestilleroppgavene er delt i tre
hovedgrupper:
Gruppe 1: Antall årsverk med ansvar for saksbehandling, vedtaksarbeid,
behovsvurdering og tildeling av tjenester
Gruppe 2: Antall årsverk med ansvar for brukerbetaling (praktisk bistand) og vederlag
(institusjon)
Gruppe 3: Antall årsverk som har ansvar for anbudskonkurranser, forhandlinger,
kontraktsinngåelser og kontraktsoppfølging av private leverandører og eventuelle
kommunale foretak som leverer tjenester i konkurranse med andre 21 .
Bestillerfunksjoner i gruppe 1 og 2, er oppgaver som kommunen uansett må dekke, gjennom
sitt lovmessige ansvar som myndighetsutøver på helse- og omsorgsområdet.
Bestillerfunksjoner i gruppe 3 er oppgaver som følger av konkurranseeksponering eller
inngåelse av driftsavtaler med private leverandører.
21 St.Hanshaugen og Vestre Aker har ikke oppgitt årsverkstall i kategori 3. Kategori 3- tallene for disse bydelene
er derfor beregnet på bakgrunn av gjennomsnittet for de tre andre bydelene (0,7 årsverk)
Side 67