Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

More documents

Recommendations

Info

På den andre siden framhever flere kommuner/bydeler at bestiller nå sitter med en oversikt over kommunens samlede tjenesteportefølje, og at dette gjør det enklere å sette sammen «en pakke av tjenester» for den enkelte bruker. Eksempelvis en kombinasjon av omsorgsbolig, hjemmetjenester og dagsenter som en erstatning for langtidsplass i sykehjem. Det gis dermed ikke avslag, men innvilges tjenester som samlet sett imøtekommer brukerens bistandsbehov. Det framheves også at bestillers oversikt over samlet tjenesteportefølje og behov gjør det enklere å prioritere hvilke brukere som har behov for langtidsplass i sykehjem, og hvem som kan klare seg med andre alternativ. 6.9 Behovsdekning - analyse og vurdering Utformingen av tjenestekjeden er i bunn og grunn et resultat av den styringsinformasjon politikerne har fått og hvilke prioriteringer de har gjort på bakgrunn av den informasjonen. Dette synes i begrenset grad å ha sammenheng med den styringsinformasjon som bestillerutfører-modellen legger til rette for å framskaffe. Bestiller-utfører-modellen har likevel, i kombinasjon med strengere dokumentasjonskrav, bidratt til at politisk ledelse får mer korrekt informasjon om behovet for tjenester enn tidligere. I samtlige av våre studiekommuner har det funnet sted en dreining av tjenestekjeden i retning av mer hjemmebasert omsorg. Dette er en ønsket utvikling, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, og en utvikling som søkes videreført. Innføring av skillet mellom bestiller og utfører har bidratt til en profesjonalisering av vurderingen av bistandsbehov og en tydelighet i prioriteringen av søkere. Sammenfatningen av intervjumaterialet tyder på at bestillerenhetene stort sett treffer godt med vedtakene som fattes, og at tildelingen er mer rettferdig og lik enn før. Tildelingen av tjenester til brukere med varige og sammensatte behov (hjemmetjenestebrukere med omfattende tjenester og utviklingshemmede) oppleves som særlig utfordrende. Flere kommuner har erfart at tidsfestede vedtak virker kostnadsdrivende innenfor disse komplekse tjenestene, og har gått over til tjenestebeskrivende vedtak i stedet. Dermed overlates den skjønnsmessige vurderingen av tjenestemottakers behov i større grad til utfører. En tydeliggjøring av bestillers ansvar for å forvalte kommunens/bydelens ressurser (plassering av økonomisk ansvar hos bestiller) kan videre ha bidratt til å forsterke behovet for at saksbehandlerne finner ressurseffektive løsninger. Fra utførerhold trekkes det fram at utmålingen av bistand er knapp. Det gjelder særlig tjenestemottakere med behov for lite hjelp. Funn fra KOSTRA-analysen tilsier at tildelingen av tjenester for hjemmetjenestemottakere er strengere enn tidligere, gjennom at en forholdsvis mindre andel av befolkningen over 67 år mottar tjenester. Dette trenger ikke nødvendigvis å bety at helse- og omsorgstilbudet er dårligere enn før, men at det foretas en riktigere prioritering av knappe ressurser. I et flertall av kommunene er det en klar dreining mot at utførerne overtar en større del av behovsvurderingen i hjemmetjenesten, både ved førstegangsvedtak og ved endring av vedtak. Selv om bestiller har avgjørende myndighet i sakene som vedtaksmyndighet, er det vårt inntrykk at en større del av forvaltningsansvaret overlates til utfører. På dette området er det observert en utvikling som kan bidra til å viske ut det prinsipielle skillet mellom bestiller og utfører. I neste omgang kan denne utviklingen føre til endringer i behovsdekningen. Hvordan dette slår ut avhenger av om «pengesekken» ligger hos bestiller eller hos utfører. Dersom utfører har anledning til å påvirke egne inntekter gjennom en «smart» behovsvurdering og Side 41
dokumentasjonspraksis, kan dette også gi systematiske skjevheter i informasjon om behovet for tjenester på overordnet nivå. Vår vurdering er at bestiller-utfører-modellen ikke i seg selv har hatt noen påvirkning på utviklingen av kø og ventelister. Dette avhenger av hvilken «ventelistepolitikk» kommunen ønsker å benytte, og i hvilken grad kapasitetsutfordringer ønskes formidlet på denne måten. Gjennom å ha skilt forvaltning og tjenesteproduksjon og ha profesjonalisert saksbehandlingen har alle kommuner og bydeler i studien lagt til rette for de elementene i bestiller-utførermodellen som sterkest påvirker problemstillingene rundt behovsdekning. Vi finner ingen systematiske forskjeller mellom kommuner og bydeler i de tre hovedkategoriene av bestillerutfører-organisering som vi opererer med. De ulikheter mellom kommuner og bydeler som er avdekket synes å finne sin forklaring i forskjeller i praktiseringen av bestiller-utfører-modellen, snarere enn den formelle organiseringen av modellen. Side 42
Page 1: Oslo, 8. august 2012 Kostnader og g
Page 4 and 5: Forord Kommunesektorens interesse-
Page 6 and 7: Riktig dimensjonering av nivåene i
Page 8 and 9: 2 Bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn
Page 10 and 11: Drammen og Sandnes. Vi valgte å ta
Page 12 and 13: som er basert på IPLOS er det derf
Page 14 and 15: 3 Om bestiller-utfører-modellen 3.
Page 16 and 17: LEON-prinsippet: Bærende prinsipp
Page 18 and 19: 4 Beskrivelse av bestiller-utfører
Page 20 and 21: 4.3 Drammen kommune KrF. Drammen ko
Page 22 and 23: 4.5 Sandnes kommune Sandnes kommune
Page 24 and 25: 4.7 Trondheim kommune Trondheim kom
Page 26 and 27: 4.8.1 Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo r
Page 28 and 29: 4.8.3 Stovner Bydelen ligger nord i
Page 30 and 31: 4.8.5 Østensjø Bydelen ligger sø
Page 32 and 33: 5 Utviklingen i helse- og omsorgstj
Page 34 and 35: En tredje forklaring kan ligge i at
Page 36 and 37: NOK (se kapittel 14,figur 28). Fors
Page 38 and 39: Med grunnlag i kommunenes innrappor
Page 40 and 41: 6.4 Får politisk og administrativ
Page 42 and 43: forbindelse med ferieavvikling. Gje
Page 46 and 47: 7 Asymmetrisk informasjon 7.1 Innle
Page 48 and 49: 7.4 Hva skjer dersom brukeren får
Page 50 and 51: ukergruppen melder om at dette har
Page 52 and 53: som grunnlag for betaling til utfø
Page 54 and 55: Både fordelene og ulempene ved det
Page 56 and 57: Figur 8: Pleie- og omsorgstjenester
Page 58 and 59: 9 Rettighetsfokus 9.1 Innledning -
Page 60 and 61: hos utfører. Sandnes kan dermed si
Page 62 and 63: 10 Styrker og svakheter ved bestill
Page 64 and 65: Kommune Organiseringen av bestiller
Page 66 and 67: 11 Er modellen effektivitetsfremmen
Page 68 and 69: I intervjuene ble derfor utførerne
Page 70 and 71: derfor ha forskjellig «funksjon»
Page 72 and 73: For de av kommunene/bydelene som ha
Page 74 and 75: o utøvelse av faglig skjønn i vur
Page 76 and 77: I dette perspektivet er bestilleren
Page 78 and 79: 12.8 Økonomisk styring Den demogra
Page 80 and 81: 13.4 Grep som bidrar til effektiv r
Page 82 and 83: % og 10 % for aldersgruppen mellom
Page 84 and 85: 14.4 Utviklingen i dekningsgrader i
Page 86 and 87: utviklingen hos den enkelte kommune
Page 88 and 89: 14.7 Utviklingen i samlet utgiftsni
Page 90 and 91: 14.9 Utviklingen i kostnader pr ins
Page 92 and 93: 14.11 Utviklingen i antall tjeneste
Page 94 and 95:
14.13 Utviklingen i antall tjeneste
Page 96:
Oppsummerende spørsmål: Vi ber de
show all

Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?