Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

More documents

Recommendations

Info

10 Styrker og svakheter ved bestiller-utfører-modellen 10.1 Innledning I spørsmålet om styrker og svakheter ved bestiller-utfører-modellen har vi valgt å presentere informantenes egne synspunkter på hva som oppleves å være styrker og svakheter ved modellen. Dette gjør vi ut fra et ønske om å identifisere styrker og svakheter i en praksisnær kontekst, framfor mer teoretiske utledninger om hva som kan være styrker og svakheter, under gitte forutsetninger i en idealmodell. Både kommunens toppledelse, økonomirådgivere, bestillere, utførere og tillitsvalgte ble bedt om å oppgi de viktigste styrkene og svakhetene ved bestiller-utfører-modellen sett fra eget perspektiv. 10.2 Styrker ved bestiller-utfører-modellen I intervjuene ble informantene bedt om å oppgi de viktigste styrkene ved bestiller-utførermodellen. Det er stort sett de samme svarene som går igjen – både hos kommunens toppledelse, bestillere, utførere og tillitsvalgte: Bedre rettssikkerhet for brukerne Mer rettferdig tjenestetildeling – nøytral vurdering av brukerens behov og likhet i tildelingen av tjenester Økt profesjonalitet i saksbehandlingen Bedre oversikt over totalt behov og samlet tjenestetilbud i egen kommune/bydel Skillet mellom forvaltning og drift – unngår «bukken og havresekken», også viktig når det gjelder klagebehandlingen Bedre økonomisk styring – det er klarere hva som er årsaker til overskridelser og hvor korrigerende tiltak kan settes inn Større åpenhet om hvilke tjenester som tildeles og hva som utføres – bedre kvalitetssikring av at vedtaket er riktig og at brukeren faktisk får den tjenesten han eller hun har krav på Bedre samsvar mellom økonomiske rammer, vedtak og ressurser til å utføre vedtakene Det er de kommunene/bydelene som har innført ISF/ABF, som har oppgitt bedre økonomiske styring som en styrke ved modellen. Tillitsvalgte i flere av kommunene har framhevet modellens styrker i forhold til å sikre samsvar mellom økonomiske rammer, volumet av vedtak og medfølgende ressurser til å utføre vedtakene. Tidligere kunne manglende samsvar mellom disse størrelsene være et problem som ble skjøvet nedover i organisasjonen. I verste fall var det opp til den enkelte medarbeider, nærmest i møtet med brukeren, å avgjøre hvor mye hjelp det var anledning til å gi ut fra tilgjengelig tid og ressurser. Tillitsvalgte ser det som en styrke ved modellen at slike problemstillinger er synliggjort, og at ansvaret for å sikre samsvar mellom økonomiske rammer, volumet av vedtak og medfølgende ressurser til å utføre vedtakene er plassert høyere opp i organisasjonen. 10.3 Svakheter ved bestiller-utfører-modellen Det er i hovedsak de samme svakhetene ved bestiller-utfører-modellen som trekkes fram – både hos kommunens toppledelse, bestillere, utførere og tillitsvalgt. Utførere og tillitsvalgte er imidlertid mer kritiske til modellen enn det bestillerne er, og styrken i deres utsagn er større. Side 59
Blant svakhetene som nevnes hyppigst ved bestiller-utfører-modellen er: Større avstand til brukeren/pasienten og tjenesten/utførerne: «De som tildeler er lenger borte fra brukeren» Rigid system - mindre fleksibelt i.f.t endringer i brukerens behov Fagpersonene hos utfører fratas myndighet – det er ikke de som kjenner brukeren best som avgjør hva brukeren skal få Fokus på økonomi kan overstyre brukerens behov og hensynet til kvaliteten på tjenesten Bestiller er avhengig av utførers observasjoner og vurderinger for å gjøre jobben sin – dette får utførerne i liten grad «betalt for» Mer byråkrati og dobbeltarbeid Kommuner/bydeler som opererer med rammestyring peker på en svakhet ved modellen når det gjelder manglende sammenheng mellom økonomiske rammer og vedtakene – utfører får ikke betalt for den jobben som gjøres når man opererer med rammefinansiering. Kommuner med ISF/ABF peker på at finansieringsmodellene er komplekse, at det stilles høye krav til presisjon i dokumentasjonen og at fagsystemer/økonomisystemer må være tilpasset den modellen som benyttes. Dette kan til tider oppleves som tidkrevende. 10.4 Styrker og svakheter ved bestiller-utfører-modellen i den enkelte kommune Vi har tidligere pekt på de metodiske utfordringene knyttet til at respondenter i noen kommuner/bydeler er gjennomgående mer positive på alle spørsmål enn respondenter fra andre kommuner/bydeler. For å korrigere for slike forskjeller og tydeliggjøre hva respondentene i den enkelte kommune framhever som styrker og svakheter ved sine respektive modeller, har vi foretatt en omregning av score i de oppsummerende påstandene. Score på hvert spørsmål er omregnet med utgangspunkt i det spørsmål hvor kommunen oppnådde høyest score. Det er benyttet en skala fra 1-100, hvor en score på 5, gir en indeks på 100. Resultatene er som tidligere framstilt med utgangspunkt i hva henholdsvis bestillere og utførere har svart. 10.4.1 Sterke og svake egenskaper ved bestiller -utfører- modellen: bestillernes svar Resultatet av relativiseringen av bestillernes svar framgår av tabellen nedenfor. Høyeste score er markert med grønt, laveste med rødt: Side 60
Page 1:
Oslo, 8. august 2012 Kostnader og g
Page 4 and 5:
Forord Kommunesektorens interesse-
Page 6 and 7:
Riktig dimensjonering av nivåene i
Page 8 and 9:
2 Bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn
Page 10 and 11:
Drammen og Sandnes. Vi valgte å ta
Page 12 and 13: som er basert på IPLOS er det derf
Page 14 and 15: 3 Om bestiller-utfører-modellen 3.
Page 16 and 17: LEON-prinsippet: Bærende prinsipp
Page 18 and 19: 4 Beskrivelse av bestiller-utfører
Page 20 and 21: 4.3 Drammen kommune KrF. Drammen ko
Page 22 and 23: 4.5 Sandnes kommune Sandnes kommune
Page 24 and 25: 4.7 Trondheim kommune Trondheim kom
Page 26 and 27: 4.8.1 Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo r
Page 28 and 29: 4.8.3 Stovner Bydelen ligger nord i
Page 30 and 31: 4.8.5 Østensjø Bydelen ligger sø
Page 32 and 33: 5 Utviklingen i helse- og omsorgstj
Page 34 and 35: En tredje forklaring kan ligge i at
Page 36 and 37: NOK (se kapittel 14,figur 28). Fors
Page 38 and 39: Med grunnlag i kommunenes innrappor
Page 40 and 41: 6.4 Får politisk og administrativ
Page 42 and 43: forbindelse med ferieavvikling. Gje
Page 44 and 45: På den andre siden framhever flere
Page 46 and 47: 7 Asymmetrisk informasjon 7.1 Innle
Page 48 and 49: 7.4 Hva skjer dersom brukeren får
Page 50 and 51: ukergruppen melder om at dette har
Page 52 and 53: som grunnlag for betaling til utfø
Page 54 and 55: Både fordelene og ulempene ved det
Page 56 and 57: Figur 8: Pleie- og omsorgstjenester
Page 58 and 59: 9 Rettighetsfokus 9.1 Innledning -
Page 60 and 61: hos utfører. Sandnes kan dermed si
Page 64 and 65: Kommune Organiseringen av bestiller
Page 66 and 67: 11 Er modellen effektivitetsfremmen
Page 68 and 69: I intervjuene ble derfor utførerne
Page 70 and 71: derfor ha forskjellig «funksjon»
Page 72 and 73: For de av kommunene/bydelene som ha
Page 74 and 75: o utøvelse av faglig skjønn i vur
Page 76 and 77: I dette perspektivet er bestilleren
Page 78 and 79: 12.8 Økonomisk styring Den demogra
Page 80 and 81: 13.4 Grep som bidrar til effektiv r
Page 82 and 83: % og 10 % for aldersgruppen mellom
Page 84 and 85: 14.4 Utviklingen i dekningsgrader i
Page 86 and 87: utviklingen hos den enkelte kommune
Page 88 and 89: 14.7 Utviklingen i samlet utgiftsni
Page 90 and 91: 14.9 Utviklingen i kostnader pr ins
Page 92 and 93: 14.11 Utviklingen i antall tjeneste
Page 94 and 95: 14.13 Utviklingen i antall tjeneste
Page 96: Oppsummerende spørsmål: Vi ber de
show all

Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?