Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

0,9 % og 8,4 %, mens andelen tjenestemottakere er redusert i seks av sju kommuner.
Figur 29 i vedlegg 1viser at andelen brukere med omfattende bistandsbehov har holdt seg
noenlunde stabil i alle kommuner. Flertallet av kommunene har opplevd en reduksjon i andelen
brukere med avgrenset behov. Samtidig vises det til en sterk økning i antallet ressurskrevende
brukere for et flertall av kommunene.
Disse funnene peker i retning av en strengere tildelingspraksis. Det trenger imidlertid ikke å
bety at det ikke gjøres feilvurderinger i enkeltsaker, og at noen brukere får mer tjenester enn
det behovet skulle tilsi. Derfor har vi spurt bestillere og utførere om hva som skjer dersom det
ikke er samsvar mellom brukerens behov og tildelte tjenester.
7.3 Hva skjer dersom det ikke er samsvar mellom brukerens behov og
tildelte tjenester?
Det synes å være en erkjennelse, både blant bestillere og utførere, om at asymmetrisk
informasjon kan være et problem. Det framheves at dette ikke er noe nytt. Ved «historisk
basert rammebudsjettering», før innføringen av aktivitetsbaserte finansieringsmodeller, ble det
heller ikke alltid rapportert om reduksjoner i behov eller frafall av brukere. Fra enkelte utførere
framheves det at de som helsepersonell har et ansvar for at kommunens ressurser fordeles på
riktig måte – de som trenger det mest skal få mest. Slikt sett foreligger et faglig fundert
incitament for å rapportere om reduksjon i behov.
Flere av bestillerenhetene vektlegger betydningen av at de treffer godt med vedtakene, både når
det gjelder type tjeneste og tidsangivelse. Ved usikkerhet om tildelingen av et heldøgnstilbud,
gis derfor tilbud om «vurderingsopphold». I hjemmetjenesten fattes først vedtak av kort
varighet. Et flertall av bestillerenhetene rapporterer om kapasitetsutfordringer og begrenset
mulighet til å følge opp saker hvor det har vært usikkerhet om vedtaket. Dette gjelder også
evaluering av effekten av målrettede tiltak. Det overlates ofte til utførerne å vurdere dette.
Flere utførere framhever betydningen av at virksomheten (sonen, boligen, sykehjemmet) er stor
nok til å kunne håndtere mindre svingninger i tjenestevolum, og at personalet må flytte mellom
virksomheter dersom en utfører opplever press på tjenesten og en annen ikke.
Betydningen av gode rutiner for dokumentasjon av behovsendringer og endring av vedtak
framheves, både hos bestiller og utfører. Det er tydelig at prosedyrene på dette området er
gjennomarbeidet og grundig utprøvd. Et flertall av kommunene/bydelene bruker egne notatfelt
i tjenestens fagprogram (Gerica, Profil) for å dokumentere endringer i behov. Flere utførere gir
imidlertid uttrykk for at dokumentasjonskravene oppleves rigide og ressurskrevende.
Det er forskjell på kommuner/bydeler med og uten ISF/ABF når det gjelder hvor fort endringer
registreres og hvilke krav som stilles til presisjonen i dokumentasjonen. Dette har trolig
sammenheng med at endringer i vedtaket har direkte innvirkning på utførers inntekter. Det er
to eksempler på det:
Det stilles krav om at endring i behov skal gi utslag i ADL- score og registreres i
IPLOS før vedtaket endres
Det stilles krav om en vedvarende endring tilsvarende +/- 25 % av utmålt vedtakstid før
vedtaket endres
Side 44