Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

o Bestiller-utfører-modellen har, i kombinasjon med strengere dokumentasjonskrav
for helse- og omsorgstjenestene generelt sett, bidratt til at mer ressurser går med til
administrative oppgaver
11.8 Konklusjon: Er bestiller-utfører-modellen modellen
effektivitetsfremmende eller kostnadsdrivende?
Som det framgår av drøftingen ovenfor er det avdekket både effektivitetsfremmende og
kostnadsdrivende elementer ved bestiller-utfører-modellen. Disse elementenes «karakter»
opptrer ulikt, avhengig av om de observeres fra toppledelsens, bestillers, utførers eller de
tillitsvalgtes perspektiv.
Forekomsten av de effektivitetsfremmende elementene i storbyene viser at kommunene på
mange områder har oppnådd intensjonene med å innføre en bestiller-utfører-modell (se
oppsummering i kapittel 11.4). Gjennom å innføre finansieringsmodeller som ABF/ISF er de
effektivitetsfremmende elementene av bestiller-utfører-modellen forsterket.
Samtidig har storbyene erfart at det er klare kostnadsdrivende elementer ved bestiller-utførermodellen
(se oppsummering i kapittel 11.7). Styrken i, og de økonomiske konsekvensene av,
de kostnadsdrivende elementene som er identifisert vil variere fra kommune til kommune, og
avhenger av hvilke korrigerende grep som er innført.
Det viser seg at mekanismer ved bestiller-utfører-modellen som kan virke kostnadsdrivende i
større grad inntrer hos kommuner/bydeler som har innført ISF/ABF enn i kommuner som har
rammeoverføringer som finansieringsmodell. Dette gjelder særlig de kostnadsdrivende
elementene knyttet til asymmetrisk informasjon. For utførerne er incentivene til å øke volumet
på tjenesten sterkere i en modell hvor en slik økning gir økte inntekter.
Intervjumaterialet viser at storbyene i stor grad er oppmerksomme på de kostnadsdrivende
elementene ved bestiller-utfører-modellen. Kommunene synes langt på vei å ha kompensert for
effekten av disse elementene, gjennom å fokusere på:
Korrigerende styringsmessige grep
o klar kobling mellom politiske prioriteringer og tildeling av tjenester
Klargjøring av ansvarsforhold mellom bestiller og utfører
o plassering av økonomisk ansvar hos bestiller
Utforming av vedtak
o vedtak tilpasset kompleksiteten innenfor den enkelte deltjeneste
tidfestede vedtak der det er lett å måle produksjonen
tjenestebeskrivende vedtak der det er vanskelig å måle produksjonen
Balanse mellom helsefaglige, økonomiske og juridiske hensyn
o kriterier for tildeling hvor den enkeltes rettigheter balanseres opp mot
helsemessige behov
o tildeling av tjenester innenfor økonomiske rammer
Ledere og medarbeideres faglige integritet i forhold til
Side 70