Kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utfører ... - Deloitte Norge

under 67 år, gruppen mellom 67 og 79 år og gruppen over 80 år. Oslo har en
befolkningsnedgang i aldersgruppene mellom 67 og 79 år og gruppen over 80 år. For de øvrige
kommunene ligger veksten mellom 3 % og 10 % for aldersgruppen 67-79 år, og mellom 3 %
og 13 % for gruppen over 80 år. Når det gjelder dekningsgrader innenfor institusjonsomsorgen
(målt i forhold til antallet eldre over 80 år), var det Oslo og Stavanger som hadde de høyeste
dekningsgradene i 2008. I 2011var det Trondheim og Oslo. Sandnes har hatt de laveste
dekningsgradene i hele perioden. Med unntak av Oslo har alle kommunene hatt en økning i
dekningsgrader.
Når det gjelder dekningsgrader innenfor hjemmetjenesten til gruppen under 67 år, er det
Drammen og Kristiansand som har de høyeste dekningsgradene. Det er ingen klare tendenser i
utviklingen hos den enkelte kommune. I Drammen og Trondheim er andelen mottakere av
hjemmetjenester stigende, mens er andelen nokså stabil eller svakt endret fra et år til et annet i
de øvrige kommunene.
For aldersgruppen over 67 år er det Oslo, Drammen og Bergen som har de høyeste
dekningsgradene innenfor hjemmetjenesten. Trondheim ligger lavest. Heller ikke her er det
noen klare tendenser i utviklingen hos den enkelte kommune. I Sandnes og Trondheim er
andelen mottakere av hjemmetjenester synkende, mens den varierer fra ett år til et annet for de
andre kommunene.
Vi har undersøkt om andelen tjenestemottakere i de hjemmebaserte tjenestene har endret seg
mer enn den forholdsvise endringen i antallet innbyggere totalt sett, for perioden 2008-2011.
For aldersgruppen under 67 år ligger befolkningsveksten i kommunene mellom 4,4 % og
7,5 %. Andelen tjenestemottakere er imidlertid stabil for flertallet av kommunene. For
aldersgruppen over 67 år ligger befolkningsveksten i kommunene mellom 0,9 % og 8,4 %.
Andelen tjenestemottakere er imidlertid redusert i seks av sju kommuner (se kapittel 14, figur
21).
På bakgrunn av innrapportering av tjenestemottakernes bistandsbehov i KOSTRA ser det ut til
at andelen brukere med omfattende bistandsbehov har holdt seg noenlunde stabil i alle
kommuner i perioden. Flertallet av kommunene har opplevd en reduksjon i andelen brukere
med avgrenset behov. Altså er det andelen brukere med lite bistandsbehov som har økt mest i
perioden.
Hypotesen om utsatt sykelighet i eldrebefolkningen kan være en forklaring på denne
tendensen. Det er imidlertid lite trolig at «innslaget» av utsatt sykelighet i befolkningen vil gi
seg slike utslag i en så kort tidsperiode.
En annen forklaring kan ligge i at IPLOS-statistikken ikke fanger opp utviklingen i andelen
tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne i tilstrekkelig grad. 15 . En økning i andelen
tjenestemottakere i denne gruppen, og endringer i deres bistandsbehov, vil ikke nødvendigvis
komme til syne i IPLOS-statistikken og KOSTRA-data som baserer seg på tall herfra.
Økningen i antallet ressurskrevende tjenestemottakere som kommunen mottar tilskudd for
indikerer at dette er tilfellet. 16
15 Dette har blant annet sammenheng med at IPLOS ikke fanger opp variasjoner i funksjonsnivå/bistandsbehov
som følge av kognitiv svikt i tilstrekkelig grad.
16 Ordningen med tilskudd til ressurskrevende tjenester og utvikling i antallet tjenestemottakere og tilskuddsbeløp
beskrives i kapittel 15.12.
Side 30