Vurderingsveiledning med teksteksempel

Røkke. To andre bilder viser tilsvarende innflytelsesrike, kjente personer: Stein ErikHagen og Helge Lund. Forsiden av en Morgan Kane-bok er plassert ved siden av hvert avdisse bildene. Bildetekstene er hentet fra brødteksten. Bildetekstene forklarersammenhengen mellom mennene på bildet og boken de kobles opp til. Bildene erforankret i verbalteksten fordi verbalteksten styrer tolkningen av bildene. Den visuelleutformingen gir et godt samspill mellom verbaltekst og bilde. Dette samspillet bidrar til ågi teksten etos, ettersom helhetsinntrykket er godt.Under overskriften står to linjer med noe mindre skrift. Disse beskriver tekstens tema;at Morgan Kane er den litterære personen som i størst grad preger selvbildet tildagens maktelite. Selve brødteksten tar opp omtrent halvparten av tekstvinduet. Ogsåførste bokstav i brødteksten virker som blikkfang, da den er av samme skrifttype ogomtrent samme størrelse som overskriften. Hovedteksten er inndelt i seks. Femunderoverskrifter i fet skrift deler opp teksten, samtidig som de fanger leserensoppmerksomhet og gir økt lyst til å lese videre. Denne klare avgrensingen gjør tekstensdispositio tydelig ettersom hver av de fem delene har sitt gjennomgående tema.Steen Jensen begynner hovedteksten med å slå fast at Norge er styrt avmiddelaldrende menn. Han viser ikke at han har belegg for påstanden, men antar atleseren godtar denne premissen. Forfatteren presenterer så tekstens problemstilling:"Men hvem styrer de middelaldrende mennene [...]?"Steen Jensen bruker så myetekstplass på å gå rundt grøten. Dette kan være et forsøk på å øke spenningen ogleserens lyst til å lese videre. Siden bruker han resten av teksten på å argumenterefor at Morgan Kane er svaret på hvem som styrer de middelaldrende mennene. Detkan virke noe søkt at en cowboyhelt fra forrige århundres populærlitteratur, skal hafarget dagens maktelite. Det innser Steen Jensen også. Han forsikrer derfor leserenom at han ikke driver gjøn med dem. Han skriver: "Jeg prøver overhodet ikke å værefiks. Dette er dypeste alvor." Forfatteren prøver med dette å øke egen etos. Men athan i det hele tatt ser seg nødt til å slå fast at han er oppriktig, tyder på at han ikkeregner med å bli tatt seriøst av alle leserne.Den direkte argumentasjonen er stort sett fraværende. Det er etos og patos somdominerer teksten. Steen Jensen legger frem noen fakta som leseren kan verifisere,for eksempel at forfatteren av Kane- bøkene bodde på Stabekk og "[...] skrev bøkenesine på en Remington skrivemaskin i et rom på Bolkesjø Hotell." Men om dette148