Vurderingsveiledning med teksteksempel

var viktig. Diktet ble skrevet i 1980, og da var Marie Takvam godt voksen, så vi kan antaat hun var ung på 40-50-tallet en gang. Den gang hadde man ikke de mulighetene som vihar i dag, så det er logisk at foreldrene til Marie Takvam sa det de sa på den tiden. Detvar ikke alltid man kunne gifte seg ut av kjærlighet, for det var ikke sikkert atkjærligheten i seg selv ville gjøre at du fikk et bra liv. Men igjen, hva kan defineres som etgodt liv? Det fins nesten 7 millioner mennesker i verden, og jeg er sikker på at alle har sinegen definisjon av et godt liv.Diktet Kva kan eg seie deg, barn? er på en måte et slags svar til det første diktet.Her setter Takvam seg selv i den posisjonen foreldrene hennes hadde i det første diktet,men i motsetning til i I min barndom reflekterer hun over det hun sier. Dette diktetbestår av fem vers av ulik lengde. Likt for dem er at de alle begynner med ordene seiereg, og den siste linja begynner med kva veit eg om. Diktet omhandler mange av desamme temaene som det første diktet. Først arbeid. Men i motsetning til i det førstediktet, hvor man var trygge på fremtiden, sies det her: Kva veit eg om arbeid i diframtid?I det andre verset sies det at man aldri skal kaste seg i armene på den som vil kledeg i uniform. Det som tas opp her er krig, og at man helst skal unngå å være med i en.Det kommer jo som regel ikke noe godt ut av krig, og det er for så vidt helt sant at manburde holde seg ute av det, men hva vet vel hun om krig i vår tid? Eller uniformer, somdet står i diktet. Marie Takvam skriver om forskjellige farger på uniformene, og det kanligge mellom linjene at man kanskje ikke vet hvilken side man kommer til å kjempe påhvis den dagen kommer. Kanskje har man riktig farge på uniformen, kanskje har manfeil.Merknad [trygve kv73]: Uklarsammenheng, lite relevant kommentar.Igjen tas religion opp. I motsetning til foreldrene i det første diktet som sa at hunskulle holde seg til religionen, sier hun her at man ikke skal kaste seg inn i en, verkenden kristne eller muslimske eller naturreligioner. Det kommer et vers om at man ikke skalrope med dem som roper høyest, skrike med dem som skriker høyest, gråte fordi alleandre gråter eller le fordi alle andre ler. Denne kan sammenlignes litt med verset om åoppføre seg som folk i I min barndom, bortsett fra at igjen vet vi ikke hva som er åoppføre seg som folk.Det siste verset er, som i det første diktet, annerledes enn resten. I dette diktet erdet som følger:77