Untitled

som er innsendt av samorganisasjonene i Oppland, Hedmark og Vest­
fold. Det som disse samorganisasjoner foreslår innebærer bl. a. at vi
skal gå tilbake til ordningen med distriktsmØter, og at samorganisa­
sjonsformen i det hele tatt skal opprettholdes som nå. Den eneste sam­
organisasjonen som har vedtatt innstillingen slik den foreligger er
Oslo faglige Samarganisasj on. I de forbund som har behandlet saken
har samtlige unntatt ett vedtatt innstillingen. De forslag som foreligger
er av den beskaffenhet at de bØr gjennomgås på nytt fØr en omlegning
blir satt ut i livet. Hensikten med hele denne omlegning må jo være
at apparatet blir mer effektivt.
Kan det nåværende distriktsvise organisasjonsapparat fylle den opp-
gave som L.O. og farbundene må stille krav om?
I denne sammenheng skal vi være oppmerksom på at situasjonen i
dag er en annen enn i 1934. For det fØrste har fagorganisasjonen større
tilslutning. Industriarbeiderne har så å si organisert seg til 100 prosent.
Men vi haT fremdeles forbund som har liten tilslutning. Det gjelder f.
eks. Hotell- og Restaurant, Skog og Land og Handel og Kontor, og også
en del andre mindre forbund. Organisasjonsarbeidet blant disse grupper
må så vidt komiteen forstår lØses ved underhåndsagitasjon og ved di­
re k te beSØk. Vi klarer ikke å organisere disse folkene gjennom mØtef,
for vi får dem ikke fram på møter. Hvis vi skal lØse dette spØrsmålet,
må vi ha lokalkjente folk som driver organisasjonen. I mange av di­
striksorganisasjonene kan vi ikke vente at de lØnte tillitsmenn har
denne lokale kunnskap.
Når det gj elder tariffspØrsmålene er det ganske andre forhold som
gjør seg gjeldende enn de vi hadde i 30-årene. Ikke bare arbeiderne,
men også arbeidsgiverne er blitt bedre organisert. De fleste overens­
komster blir sluttet sentralt, og det er bare i spesielle tilfelle at dette
skjer gjennom samorganisasj onene. Vi vet også at en rekke forbund
har opprettet distriktskontorer. Det gj elder forbund som Jern- og Met.,
Bygning, Handel og KontOr og også en del andTe forbund. Forbundenes
distriktsvise administrasjoner stiger fra år til år. Det er klart at slik
som forholdene har utviklet seg må den samlede fagorganisasjon se på
administrasjonsapparatet i sin helhet. Det er UTasjonelt med den ord­
ningen vi har i dag. L.O. kan selvsagt ikke forby forbundene a opprette
distriktskontorer. På dette område er de enkelte forbund suverene. På
den annen side har forbundene interesse av at denne ordningen blir å
effektiv og billig som mulig.
Komiteen mener at det må SØke å komme fram til felleskontorer for
L.O.s distriktsadministrasjoner og forbundenes. - Felles kontorer, fel­
les kontormaskiner og felles kontorpei"sonale under samme tak. Gjen-
159