Untitled

planet, og hvordan de Øvrige nasjoner ville ordne seg, måtte vi
likevel utrede saken og ha vårt standpunkt klart, og om nØdvendig
trekke de Øvrige som er mere tvilende etter
I 1951 ble spØrsmålet behandlet på ILO-konferansen i Geneve,
og der ble konvensjon nr. 100, som fastslår lik lØnn for likt arbeid,
vedtatt. Det ble også vedtatt en rekommandasjon som fastslår
prinsippene for gjennomfØringen av konvensjonen. Nå trodde vel
mange at en så å si hadde lØst spørsmålet og den hellige grav var
vel bevart. Imidlertid må en være merksam på at en konvensjon
ikke er forpliktende for det enkelte land fØr den er ratifisert av
vedkommende stat og et bestemt antall stater. Spørsmålet om ratifikasjon
av konvensj onen ble av Sosialdepartementet sendt til uttalelse
blant de interesserte organisaSjoner. La meg da med en
gang si at den eneste organisasjon som har gitt en positiv uttalelse
for ratifikaSjon av konvensjonen er Landsorganisasjonen. Den ga
i skriv av 4. desember 1951 en uttalelse med anbefaling om at Stortinget
måtte ratifisere konvensjonen. Andre organisasjoner har ikke
anbefalt ratifikaSjon, men alle de borgerlige kvinneorganisasjoner
angriper likevel Landsorganisasjonen for at den ikke har gjort noe
med likelØnnsspØrsmålet. Selv om Landsorganisasjonen helt og fullt
har gitt sin tilslutning til ratifikasjon, er vi klar over at det vil ta
en viss tid fØr prinsippene kan fØres ut i praksis. Det er blant annet
forskjellige lovbestemmelser som må ryddes til side. Vår skole, undervisning,
yrkesopplæring, og for så vidt også vår oppdragelse, må
tilpasses slik at kvinnene kvalifiserer seg og interesserer seg for
de forskjellige yrker. Nå er det vel helst slik at vår oppdragelse er
innstilt på at kvinnene bare skal utføre arbeid i hjemmene. Kort
og godt, forholdene må. på alle områder legges til rette for ratifikasjon
av likelønnskonvensjonen, og når den er ratifisert, må dens
bestemmelser fylles fullt ut.
Når vi så er kommet så langt at vi helhjertet går inn for de prinsipper
som konvensjonen slår fast, må en også ha klart for seg at
kvinnene ikke kan ha noen særbeskyttelse. GjennomfØringen av lik
lØnn må fØre til like rettigheter og likt ansvar. Kvinnene må være
klar over at spØrsmålet ikke kan løses som et kvinnespØrsmål. Det
er et omfattende samfunnsspØrsmål, og et typisk faglig spØrsmål.
Det må løses i fellesskap og i samarbeid mellom kvinner og menn.
Det er derfor nØdvendig at kvinnene i større utstrekning setter sitt
preg på arbeidet i fagorganisasjonen. De må også ta på seg det
såkalte «negerarbeid:.. Ofte er det nedslående å se den negativitet
som gjør seg gjeldende blant kvinnene. Det blir blant annet arran-
323