Untitled

"vi jern- og metallarbeidere fikk tidlig erfare at den nye organisasjonsform
fØrte til en farringelse av vårt overenskomstforhold. De go­
der vi tidligere hadde hatt ble gradvis fjernet, da vi ikke kunne stå i
noe særforhold til de Øvrige arbeidere ved bedriften. Ved de forskjellige
tariffoppgjØr kom våre spesielle lcrav i skyggen av de krav som
ble fremmet av flertallet innen bedriften, gruvearbeiderne og de ikke
faglærte.
Ved gjennomfØringen av industriforbundsformen ble vi lovet at vi
overenskomstmessig skulle få fØlge våre kamerater i jernindustrien.
Dette gjorde vårt nye forbund ikke forsØk på å gjØre til en realitet.
På gTunn av vår gruppes stØrrelse ble vi også lovet at vi skulle få vår
egen forhandler ved de farskjellige tariffoppgjØr. Denne rett er vi
blitt fratatt. Forbundets evnelØshet kan best illustreres ved dettes
egen innrØmmelse i et skriv til foreningene med meldingen om ved­
takelse av årets tariff. Da slo det seg for brystet og sa at i år hadde
det greid å få gjennomfØrt samme minstelØnn far fagarbeiderne innen
bergverksindustrien som for jernindustrien. Vi hadde den jo i 1923.
Dette at vi sj elden har fØlt at vi har forbundet med oss i de saker
vi sØkte å lØse, virket deprimerende på medlemmene, og den motvilje
som behersket medlemmene i 1923 haT i de forlØpne 29 år tiltatt, ikke
avtatt. Det virker meningslØst at fagorganisasjonen skal gå inn for å
medvirke til å opprettholde en organisasjonsform som kun arbeidsgiveren
har fordel av, en organisasjonsform som direkte viTker lønns­
trykkende.
Gruveindustrien er under stadig utvikling og rasjonalisering. Maski­
nene blir mer og mer tatt i bTuk. For å holde disse maskiner i gang
kreves det et stØrre antall faglærte arbeidere. For Sulitjelmas vedkommende
utgjØr denne gruppe en relativt stor prosent av den sam­
lede arbeidsstyrken. Denne gruppe krever sine problemer ivaretatt på
en forsvarlig måte. Dette kan en ikke si blir gjort av Norsk Arbeids­
mannsforbund, hvor en har satt en gruvearbeider til å stelle med våre
spesielle problemer. Problemene for en faglært arbeider vil alltid bli
stØrre og vanskeligere å få lØst ved et medlemskap i et ikke faglært
forbund. Det omvendte byr derimot på store fordeler.
Innledningsvis nevnte vi at ved vedtakelsen av industTiforbunds­
formen skulle denne gj ennomfØres konsekvent. De svake som ingen
stØtte fikk av sine farbund, måtte innordne seg denne organisasjons­
form. Andre grupper som var sterkere og også fikk stØtte av sine forbund,
ga blaffen i L.O.s påbud. Dette forårsaket at L.O. ved senere
vedtak haT måttet modifisere sine tidligere vedtak slik at vi i dag har
3 godkjente organisasjonsformer, industriforbundsformen, etatsfor-
187