Untitled

3 pst. Statsbankene ble i 1952 i alt vesentlig fin. nsiert v.ed lån fra stats­
kassen. Ved utgartgen av 1952 utgjorde Husbankens lanetilsagn til bolig­
byggere om lag 600 mill. kroner.
De forSkjellige transaksjoner på pengemarkedet førte gjennom året til en
likviditetsøking for banker og private under ett på 170 mill. En må regne
med at bankene i 1953 vil trenge en betydelig tilførsel av likvide midler fra
det offentlige hvis vi ikke skal få en urasjon.ell innskrenkning i kreditt­
givningen med alvorlige likviditetsvansker i næringslivet.
statsregnskapet for 1951/52 viste et driftsoverskudd på. 804 mill. kroner.
Av dette gikk 262 mill. til Statens anlegg og 263 mill. til avdrag på stats­
gjeld. Det var således et totaloverskudd på 279 kroner. Det r.eviderte bud­
sjett for 1952/53 er satt opp med et driftsoverskudd på om lag 500 mill.
som i sin helhet venes å gå med til investeringer i Statens anlegg og av­
drag på statsgjeld. Dessuten er det i løpet av terminen foretatt en rekke
tilleggsbevilgninger. En kan for Øvrig nevne at Regjeringen har bebudet
en rentelov som antas å ville bidro, til å mestre noen av de problemer en i dag
står overfor på pengemarkedet.
Resyme og konklusjon.
Den økonomiske situasjon ved årsskiftet 1952/53 kan karakteriseres ved
uttrykket «blandede konjunkturer,., og det økonomiske bildet inneholder
både gunstige og ugunstige trekk for Norges økonomi. Prisnivået ser ut til
å være stabilisert, og det er klare tegn til en viss nedgang. Totalt sett er det
balanse på forbruksvaremarkedet, konkunansen er skjerpet, vareutvalget
er atskillig bedret, og pris og kvalitet blir igjen av avgjØrende betydning
for de enkelte varers avsetningsmuligheter. Det internasjonale prisfall tar
til å virke inn på det innenlandske prisnivå gjennom importen og under­
bygger tendensen til stabilitet eller nedgang.
SesongarbeidslØsheten er imidlertid steget, og oppmerksomheten er i større
grad enn fØr blitt rettet mot sysselsettingsproblemene. Den skjerpede inter­
nasjonale konkurranse, blant annet som fØlge av veksten i Tyskland og
Japans økonomi, sammen med frigjøringen av en stor del av Norges import,
stiller norsk næringsliv overfor store arbeidsoppgaver som bare kan lØses
gjennom stadig stigende produktivitet.
Det siste året har vært preget av en viss stagnasjon i Vest-Europas Øko­
nomi, som også har virket inn på vår produksjon. Mot slutten av ået har
produksjonen, internasjonalt sett, tatt seg noe opp, og det er tegn til en mer
liberal handelspolitikk fra ledende stormakters side som kan komme til å
avdempe den ugunstige utviklingstendens i Norges betalingsbalanse.
Selv om forsvarsutgiftene og det hØye investeringsnivået her i landet på
enkelte områder vil fortsette å Øve et visst inflasjonspress, kan en vel i
284