Untitled

Når Arthur Olsen er misfornØyd med behandlingsmåten, vil jeg til­
late meg å Teferere komiteens mandat. Vedtaket som ble gjort i L.Q.s
representantskap 19. oktober 1950 lØd slik: "Sekretariatet opptar til
behandling SpØrsmålet om overgang fra faglige distTiktsorganisasjoner
til lokaJ.e samorganisasjoner og faglige distriktskontoreT, direkte un­
derlagt Landsorganisasjonen. Hvis Sekretariatet mener at en sådan
omorganisering ansees formålstjenlig, forelegges saken på fØrstkom­
mende kongress til avgjerd>. Som det gåT fram av vedtaket ligger
det i Sekretariatets hånd å avgjØre om en omorganisering ansees for­
målstjenlig, og det samme måtte selvsagt også komiteen uttale seg om.
Hvis det ikke hadde vært noe grunnlag for en omlegging, ville selvsagt
komiteen ha sagt det. Når det gjelder behandlingsmåten Eillers, vil jeg
peke på at innstillingen ble lagt fram på et mØte av rePTesentanter
for samorganisasj onene. Det ble innkalt etter anmodning fra samorga­
nisasjonshold, og det ble meddelt her at Sekretariatet ville ta endelig
standpunkt til innstillingen etter at den var behandlet ute i distriktene.
Det som er forskjellen mellom komiteens innstilling og SekretaTiatets
endrede innstilling er at komiteen binder oss til de stedlige samorganisasjoner,
mens Sekretariatets innstilling er mer smidig på dette
punkt.
Det er ikke helt riktig at denne innstilling har mØtt motstand overalt.
Motstanden har vært sterkest i Østfold, Vestfold, Oppland, Hedmark,
Bergen og TrØndelag. I Nord-Norge derimot er meningene delte, og
innenfor forbundene har det vært praktisk talt enstemmig tilslutning.
Vi har også fått en forbeholden tilslutning fra Skog og Land, men nå
kommer Nakken med et tilleggsforslag som jeg ennå ikke haT fått anledning
til å se nærmere på.
Jeg synes Tranmæl i sitt innlegg traff spikeren på hodet. Grunnlaget
for denne omleggingen er at vi skal bygge på mindre lokale enheter.
Vi har ikke tenkt å frata fagforeningene noe initiativ. Vi vil tvert imot
legge fOTholdene til rette for det lokale initiativ. Hele den oppbyggingen
av organisasjonene ute i distriktene vi har er gamme1dags.
Evang sier at samorganisasjonene gir medlemmene større anledning
til direkte medvirkning i organisasjonslivet. Kan de som representerer
samOTganisasjonene med hånden på hjertet si at dette behov blir dek­
ket gjennom samorganisasjonene? Jeg tror tvert imot at mindre enheter
vil skape muligheter for en mer direkte forbindelse med medlemmene.
I forslaget fra Oppland faglige Samorganisasjon er det et avsnitt
som jeg synes ikke burde ha stått der. På side 77 i den trykte dagsorden
heter det: cEn er her inne på en linje som bryter helt med det
175