Untitled

stor del av våre anstrengelser i de senere ar gikk ut på å hindre
9.t disse tunge byrder ensidig ble lastet på folkets brede lag. Mang
en hard dyst må ennå utkjempes med våre reaksjonære arbeidsgivere,
for de har ikke glemt nederlaget i 1947, da det på grunnlag
av en folkeavstemning lykkes å få innfØrt alderstrygd og enkepensjon.
Nettopp de som ved en eventuell okkupasjon av landet
gj ennom fiendtlige styrker ville tape mest, verger seg med nebb
og klØr når de pålegges å betale sin rimelige andel i forsvarsutgiftene.
De gjør bitter motstand mot beskatning av store inntekter
og formuer. Nettopp nå er vi midt oppe i en stor debatt om landets
skattepolitikk. Det rike borgerskapet går mot direkte skatter, de
Ønsker at statens inntekter bare skulle sikres gjennom indirekte
avgifter, omsetningsskatt og tollavgifter. På den måten ville en
ikke lenger skattelegge borgerne etter inntekt eller formue, men
både fattig og rik måtte betale like mye.
Den sveitsiske landsorganisasjonen går inn for en aktiv prispolitik
for å beskytte arbeidernes reallønninger. Riktignok er det ikke
landsorganisasjonen, men våre 15 forbund som hver for seg fØrer
tarifforhandlingene. Landsorganisasjonen ledet kampen for fortsatt
priskontroll, og vi vant folkeavstemningen i november i fjor,
til tross for seig motstand fra alle de som ikke Ønsker noen begrensning
av konjunkturgevinstene. Men nå forsØker en å gjøre
folkets avgjØrelse ugyldig. Landsorganisasjonen har derfor til hensikt
å kreve tiltak for å beskytte leieboere og forbrukere, for dermed
å få en ny folkeavstemning om disse meget omstridte spØrsmål.
I vår kamp for å bedre den arbeidende befolknings kår, for å
sikre dem en større og mer rettferdig andel i nasj onalinntekten,
og for å få mer innflytelse på statens Økonomiske politikk, møter
vi store vansker fordi ennå ikke alle arbeidere i Sveits har forstått
hvor de hØrer hjemme. Riktignok har vi notert sterk framgang.
Vår landsorganisasjons medlemstall har fra 1939 steget fra
220,000 til 400,000. Men dette tall er ikke meget, når en tar i betraktning
at vi har en fastboende befolkning på 4% million
og over en halv million industriarbeidere. Dessuten må en regne
med håndverkerne, alle de som står i det offentliges tjeneste,
transportarbeidere etc. Også arbeiderbevegelsens politiske innflytelse
er for svak. Bare 25 % av parlamentsmedlemmene er arbeiderrepresentanter,
og av sj u medlemmer i koalisjonsregjeringen
har vi bare en mann. Det er nettopp her på dette området at
den faglige og politiske arbeiderbevegelse i de nordiske land står
som vårt forbilde, og vi håper at også de sveitsiske arbeidere vil
44