Untitled

murer, men ved å gjøre industrien konkurransedyktig. Det faglige
program som Raaen legger fram retter en kritikk mot den linjen
som har vært fulgt av den nåværende ledelse.
Raaen har som oppgave å rette kritikk. Det har han pålegg om.
Forbundet får selvsagt også noe av skylden for utviklingen. Jeg tror
imidlertid at vi med god grunn kan si at vi har fØrt en fornuftig
politikk. Når Raaen snakker om utsvettingssystemer, så vil jeg
nevne at det var fagforeningen der borte med Raaen i spissen som
motsatte seg en rasjonalisering, - en rasjonalisering som ville spart
a.rbeiderne for et blodig slit. De motsatte seg at bedriften installerte
«lØpe katter» i produksjonshallen, og det gikk 3 år fØr arbeiderne
innså det fornuftige i denne rasjonaliseringen.
Når det gjelder magnesiumsfabrikken i HerØya, som StØland
nevnte, skal det innrØmmes at forholdene der nede ikke er bra.
Det er imidlertid en ny bedrift, og vi har gj ennom statens arbeidstilsyn
gjort alt for å få gjennomfØrt forbedringer. Det er da også
oppnådd noe, og vi har stadig vår oppmerksomhet henvendt på
denne arbeidsplassen. Når det gjelder HerØya-aksjonen for kortere
arbeidstid fant denne sted midt i tariffperioden, og forbundet kunne
selvsagt ikke engasjere seg. Det står imidlertid i våre lover at vi
skal arbeide for forkortelse av arbeidstiden, og det har vi gjort
i den utstrekning vi har hatt anledning til det.
Jeg vil også si litt om avstemningsreglene. Jeg er blant dem som
ville ha gått noe lenger i bestemmelser for å hindre utglidninger.
Jeg synes således at det burde være regler også for hvordan tariffer
skal sies opp. Nå kan et mindretall trumfe gjennom oppsigelse av
en tariff. Når det gjelder sekretariatets innstilling om nye avstemningsmetoder
er det pekt på at de kan innebære visse faremomenter.
Javel, det er jo ikke meningen at disse skal fØlges slavisk.
Det sies også i innstillingen at man kan bruke disse avstemningsregler,
men en er ikke bunnet av dem. Jeg vil anbefale sekretariatets
innstilling.
P. Men tse n, Sekretariatet: Raaens forslag er en blanding av
ønsketenkning og uholdbare påstander, og kan av den grunn ikke
gOdtas av kongressen.
Jeg vil gjerne knytte noen ord til punktet om lik lØnn for kvinner
og menn. Dette spørsmålet har det vært skrevet og snakket
mye om i de siste år. Kravet om lØnnsmessig likestilling er fØrst blitt
brennaktuelt etter krigen. FØr krigen gj aldt kravet med spØrsmålet
om en arbeidsplass og s å for kvinnene. Men kravene har ikke
a.lltid vært så. godt underbygd. Ingen har pekt på hva som må.
32 1