Untitled

vi vet at de store bedrifter, deriblant hvalfangstselskapene, har Økt
sine inntekter med 800 millioner i løpet av 12 år og sin formue med
500 millioner. En må være enig med Helge Seip i Dagbladet i at det
ikke har skjedd noen demokratisering av aksjeselskapene her i
landet.
Kaare P e h r s en, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, mente
det var vanskelig å si noe utover det som Bratteli og Nordahl hadde
lagt fram i sine utmerkede innlegg. Det foreligger endel krav fra
endel fagforeninger i vårt forbund, men de er dekket i innstillingen
fra sekretariatet. Når det gjelder kravet om 42 timers arbeidsuke 1
helkontinuerlige bedrifter vil jeg gjerne gjøre sjefen for Kommunalog
Arbeidsdepartementet oppmerksom på at en gjennomfØring av
denne arbeidstid vil kunne åpne muligheter for utvidet drift, gi en
hØyere produksjon og dermed skaffe vår eksportindustri større muligheter.
Vi har for tiden visse avsetningsvansker i papir- og celluloseindustrien,
men disse er ikke evigvarende. Konjunkturene vil nok
ganske sikkert slå om, slik at det blir avsetning på disse varer igjen.
Det vil da bli adgang til en mer utvidet drift, og i den sammenheng
bØr en ta opp spØrsmålet om gjennomfØring av en skiftplan på 42
timer i uken. Jeg vil derfor håpe at dette spØrsmålet må kunne lØses
i overskuelig fremtid. Det er også fra vårt forbund reist krav om å
få pensjonsordningene innilettet i tariffene. Her gjør det seg nå
gjeldende mye vilkårlighet. Jeg vil derfor ta opp forslag nr. 239 og
foreslår at det blir sendt sekretariatet til videre utredning.
Etter forslag av dirigenten ble det nå satt strek, og taletiden ble
nedsatt til 5 minutter.
Gulborg Ny ber g, L.Q.s administraSj on : Når det gjelder spØrsmålet
om lik lØnn for kvinner vil jeg gjerne komme med en tilfØYelse
i tilslutning til Mentsens utgreiing. Det blir fra enkelte kvinneorganisasj
oner sagt at fagorganisasjonen ikke tar hensyn til sine
kvinner. Vi vet at disse hensyn blir tatt. Hva er nemlig gjort siden
forrige kongress? Vi har oppnådd å fått penset denne saken inn på
et praktisk spor. Den er blitt tatt opp som en arbeidsoppgave for
fagorganisasj onen. Den eneste måten å ordne dette spØrsmålet på
er å behandle det på rent tariffmessig grunnlag. En kan si at kvinnene
ikke snakker sin egen sak på den rette måten, men forbundsledelsene
og fagforeningsstyrene er selvsagt forpliktet til å ivareta
også kvinnenes interesser. Vi er fullt klar over at kvinnene ikke deltar
i tilstrekkelig grad i det faglige arbeid, men dette vil sikkert forandre
seg når vi kommer fram til tariffavtaler som ikke opprettholder
et skille. Vi har forSØmt oss på dette område. Vi har hatt full
328