Untitled

()rganisasjoner som det var antall (42) samo:'ganisasjoner år 1924. Det det
innstilles på er således i realiteten at kongressen 1953 skal beslutte å skape
en organisasjonsform som på det nærmeste tilsvarer den som ble forlatt
etter vedtak på kongressen i 1923 og 1934.
Kongressen 1934 besluttet å omlegge samorganisasjonene til å omfatte
stø:re distrikter, for, som det ble sagt, "å utstyre distriktene med et orga­
nisasjonsapparat som var i stand til å utfØre det nØdvendige organisasjons­
og opplysningsarbeid. De faglige distriktsorganisasjonene måtte få den nØd­
vendige arbeidshjelp og midler, slik at de kunne gjennomfØre et effektivt
arbeid. Ved siden av den lokale kontingent skulle samorganisasjonene få
støtte fra Landsorganisasjonen, slik at hver samorganisasjon kunne ansette
lønnet arbeidshjelp». Svakheten ved de mange små samorganisasjoner var
at virksomheten etter hvert ble så omfattende at den ikke lenger kunne
skjØttes tilfredsstillende av tillitsmenn som sto bundet til annet arbeid. Disse
problemer var også en medvirkende årsak til at de faglige utvalg ikke har
svart til forventningene. Det hjelper lite at det blir bevilget en godtgjø-else
til tillitsmennene når det er den tiden disse får til organisasjonsarbeidet
som ikke strekker til.
Om tiden etter den omlegging av samorganisasjonene som fant sted i
1934, heter det i den foreliggende innstilling, at organisasjonsarbeidet i di­
striktene tok et betydelig oppsving etter at denne omorganisering fant sted.
Slik har de organisasjonsformer vi har hatt tidligere vært bra hver til sin
tid og inntil utviklingen av seg selv sprengte rammene.
Jeg slutter meg til organisasjonskomiteens uttalelse om at det Økte
medlemstall, nye og flere oppgaver m. m., gjør en omlegging av de nå­
værende samorganisasjoner formålstjenlig. En omorganisering må, som
bemerket av organisasjonskomiteen, ta sikte på å finne en ordning som
en må anta vil utløse større aktivitet enn tilfellet er nå. Men fram for
alt må en sØke å skape et organisasj onsappaTat som blir fullt skikket
til å lØse de mange oppgaver av lokal karakter. Etter min oppfatning
vil en ikke oppnå dette med den organisasjonsform organisasj onskomi­
teen innstiller på.
Erfaringene fra 1920-åra er som nevnt at de små samorganisasj oner
den gang ikke hadde mulighet til å skaffe seg den nØdvendige aTbeids­
hjelp og midler slik at de kunne virke effektivt. For de lokale felles­
organisasjoner som det innstillse på, må en anta disse problemene blir
enda mer framtredende. Etter innstillingen vil fellesorganisasj onene
ofte omfatte flere kommuner. De oppgaver som er tiltenkt dem er like­
vel for det meste av rent kommunalpolitisk art og må ofte lØses etter
de forskj ellige forutsetninger fra den ene kommune til den andre. Dette
gjør at fellesorganisasjonene ikke vil kunne ha den nØdvendige over-
173