(KS1) - Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst
(KS1) - Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst
(KS1) - Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KS 1-rapport, <strong>Arkivverkets</strong> <strong>håndtering</strong> <strong>av</strong> <strong>arkivtilvekst</strong> og digitaliseringsutfordringer<br />
levedyktig, men ettersom føringene for digitalisering <strong>av</strong> arkivmaterialet er begrenset til 10<br />
prosent <strong>av</strong> bestanden, at kostnadene ved digitalisering <strong>av</strong> papirmateriale per i dag synes å<br />
være betydelige samt at det er grunn til å forvente at det er ulike kriterier for utvelgelse <strong>av</strong><br />
materiale for digitalisering for tilgjengeliggjøring og digitalisering for kassasjon synes i dag<br />
merkostnaden å være høyere enn merverdien sammenlignet med utviklingen <strong>av</strong> et<br />
sentralmagasin.<br />
Tiltaket er ikke rettet mot å løse de bredere digitale utfordringene som Arkivverket står<br />
overfor, inkludert å sikre bedre digital tilgjengelighet og økt tilrettelegging med metadata.<br />
Disse utfordringene forventes å bli håndtert gjennom andre prosesser og er ikke del <strong>av</strong> den<br />
foreliggende alternativanalysen.<br />
5.15 Samlet samfunnsøkonomisk vurdering<br />
KVUen har dokumentert at det er behov for å utvide etatens kapasitet for å håndtere<br />
fremtidig <strong>arkivtilvekst</strong>.<br />
Det påløper samfunnsøkonomiske kostnader i nullalternativet fordi arkivskaperne ikke får<br />
<strong>av</strong>levert papirarkiver, anslått å ha en nåverdi på ca. 800 mill. kr. Nullalternativet kommer<br />
dårligere ut enn alle utbyggings- og digitaliseringsalternativer i vurderingen <strong>av</strong> ikke-prissatte<br />
konsekvenser for samfunnet. Vi har derfor rangert nullalternativet l<strong>av</strong>est.<br />
Vår analyse viser at en sentral magasinutbygging vil være den mest kostnadseffektive<br />
løsningen for å møte den forventede arkivveksten. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved<br />
dette alternativet er beregnet til en nåverdi på ca. 700 mill. kr. Sentral magasinutbygging vil<br />
sammenlignet med nullalternativet gi ikke-prissatte positive effekter for samfunnet knyttet til<br />
autentisk bevaring <strong>av</strong> arkivmaterialet, tilgjengelighet og forskning og formidling. Det vil også<br />
gi positive effekter ved at en magasinløsning i <strong>Arkivverkets</strong> regi gir sikkerhet knyttet til innsyn<br />
og personvern.<br />
Regional utbygging ved dagens statsarkiv og Riksarkivet vil være noe dyrere enn sentral<br />
magasinutbygging, med en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 850 mill. kr i nåverdi.<br />
Årsaken til økte kostnader er blant annet at regional utbygging ikke gir samme mulighet for<br />
kostnadseffektive arkivløsninger. Regional utbygging vurderes som et sentralmagasin å<br />
kunne håndtere <strong>Arkivverkets</strong> utfordringer på en god måte og vil innebære en videreføring <strong>av</strong><br />
dagens praksis. Den høyere kostnaden medfører at utbygging <strong>av</strong> sentralmagasin rangeres<br />
som bedre.<br />
Digitaliseringsalternativene har noe høyere kostnader enn utbyggingsalternativene, med en<br />
samfunnsøkonomisk kostnad på om lag 1 050 mill. kr for begrenset digitalisering og 1 300<br />
mill. kr for full digitalisering. Kostnadsforskjellen drives <strong>av</strong> at digitaliseringskostnadene per<br />
hyllemeter er høyere enn utbyggingskostnadene per hyllemeter og <strong>av</strong> at utbygde magasiner<br />
vil ha en restverdi ved utgangen <strong>av</strong> analyseperioden. Digitaliseringsalternativene vil i likhet<br />
med utbyggingsalternativene møte <strong>Arkivverkets</strong> behov for å håndtere fremtidig <strong>arkivtilvekst</strong>.<br />
Dessuten gir digitalisering noe større positiv effekt på tilgjengelighet enn<br />
utbyggingsalternativene. Virkningen på tilgjengelighet synes etter vår vurdering neppe så<br />
stor at den kan forsvare kostnadsforskjellene mellom alternativene.<br />
Terramar, Oslo Economics og Promis Side 59 <strong>av</strong> 62 5. august 2011