Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

delvis publisert av Tito Orlandi i 1985 under tittelen Contra Origenistas. 17 I
denne teksten polemiserer Shenoute mot en rekke kjettere. Ikke bare origenister,
men også arianere, nestorianere, melitianere, og brukere av apokryfe
tekster i sin alminnelighet får her sine pass påskrevet. Ettersom innholdet korresponderer
med situasjonen som er beskrevet i Dioskoros’ brev kan denne
teksten meget vel ha blitt skrevet på 440-tallet i forbindelse med nettopp
denne situasjonen. 18 Det er ingenting som tyder på at Jeg er forbløffet er skrevet
etter konsilet i Kalkedon i 451, og den må ha blitt skrevet etter konsilet i Efesos
i 431, ettersom Shenoute her refererer direkte til dette konsilet. Videre, dersom
teksten har sammenheng med Dioskoros brev må den ha blitt forfattet etter at
Dioskoros ble erkebiskop i 444, hvilket gir oss en sannsynlig datering mellom
444 og 451. 19 (Dette er forøvrig ikke den eneste teksten hvor Shenoute tar opp
denne typen tematikk. Andre slike tekster inkluderer Hvem snakker gjennom
profeten, Resten av ordene, Herren tordnet, m.fl.).
Shenoute uttrykker i Jeg er forbløffet bekymring for apokryfe tekster og
kjettersk lære og advarer spesielt mot indre fiender, som han bl.a. omtaler som
“de virkelige svindlerne, de falske kristne, men titulert prest og munk og leder
og fader.” 20 Shenoute hevder at de som fremmer vranglære blant de kristne er
verre enn de pagane, for som han sier, “det er ingen virkelig fromme menn
som vil bli ledet inn i synd av dem, for de vet at de åpenbart er gudløse.” 21 Da
er det verre med de kristne kjetterne, for, som Shenoute sier det, “det er mange
som vil bli ledet inn i synd av slike menn, idet de stoler på at de vet. Sannelig,
den form for faderskap eller senioritet 22 er i stand til å tilsmusse hjertene til
mange mennesker svært mye på mange av Kristi steder.” 23
17 Tito Orlandi, Shenute Contra Origenistas: Testo con Introduzione e Traduzione (Unione
Accademica Nazionale: Corpus dei Manoscritti Copti Letterari; Roma: C.I.M., 1985). Jeg refererer
her til Orlandis nummerering av teksten. Orlandi har bevisst utelatt Shenoutes lengre
sitat fra Theophilos av Alexandrias påskebrev fra 401 som avslutter teksten (slutten av dette
sitatet og Shenoutes avsluttende ord er nå å finne i Stephen Emmel, “Theophilus’s Festal
Letter of 401 as Quoted by Shenoute,” i Divitiae Aegypti: Koptologische und verwandte Studien
zu Ehren von Martin Krause [ed. Cäcilia Fluck, et al.; Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichert Verlag,
1995], 93–98), samt flere manuskriptsider som kun senere har blitt identifisert som deler av
Jeg er forbløffet. Orlandis utgave inkluderer også manuskriptsider som Emmel senere har
identifisert som deler av den tittelløse teksten A14 snarere enn Jeg er forbløffet (seksjonene
200–262 etter Orlandis nummerering; se Emmel, Shenoute’s Literary Corpus, 647 n.582).
18 Se Aloys Grillmeier, From the Council of Chalcedon (451) to Gregory the Great (590–604): The
Church of Alexandria with Nubia and Ethiopia After 451 (vol. 2, Part 4 of Christ in Christian
Tradition; in collaboration with Theresia Hainthaler, trans. O. C. Dean, Jr.; London: Mowbray,
1996), 174–76.
19 Teksten kan altså med sikkerhet dateres til tidsrommet 431–451, mens tidsperioden 444–
451 peker seg ut som mest sannsynlig.
20 Shenoute, Jeg er forbløffet, 370 (Orlandi, Shenute, 34).
21 Shenoute, Jeg er forbløffet, 375 (Orlandi, Shenute, 36).
22 Det er her verdt å merke seg at dette også er monastiske begreper.
23 Shenoute, Jeg er forbløffet, 376 (Orlandi, Shenute, 36).
- 36 -