Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

Hvordan er så tilgjengeligheten til de ca. 150 delvis bevarte Shenoutetekstene?
Situasjonen kan illustreres med et eksempel. Shenoute-teksten
ⲁⲡϫⲟⲉⲓⲥ ϯϩⲣⲟⲩⲃⲃⲁⲓ̈, dvs. Herren tordnet, som er verk nr. 1 i Discourses nr. 4,
forefinnes i tre ulike kodekser fra Det hvite kloster, nemlig i kodeksene DU,
GG, og YQ. 121 Disse tre kodeksene er imidlertid delt opp og idag spredt over
en rekke ulike samlinger i Italia, Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Egypt og
USA. 122 Ingen av disse kodeksene er komplette, og i ingen av dem finner vi
Herren tordnet komplett bevart. Vi må derfor sette sammen biter fra de tre
ulike kodeksene, som nå befinner seg i en rekke ulike samlinger, for å få et
mest mulig komplett bilde av Herren tordnet. Bare denne ene teksten må vi
dermed sette sammen av biter som nå befinner seg i Napoli, Paris, Cambridge
og Wien, noe som til slutt gir oss en sammenlappet tekst bestående av til
sammen 53 bevarte manuskriptsider, mens ca. 33 sider fortsatt mangler. Kompleksiteten
stopper imidlertid ikke her, for bare deler av den bevarte koptiske
teksten er publisert, og det igjen på forskjellige steder. Som Hany Takla har
formulert det er de hittil publiserte delene “currently scattered in so many
books and scholarly journals as if to illustrate how the original codices are
now preserved.” 123
121 Se Emmel, Shenoute’s Literary Corpus, 618–19, 806–8.
122 Størstedelen av kodeks DU befinner seg i Biblioteca Nazionale “Vittorio Emanuele III” i
Napoli (IT-NB), men andre deler av kodeksen er å finne i Österreichische Nationalbibliothek
i Wien (AT-NB), i det koptiske museet i Kairo (EG-C), og i Bibliothèque nationale de France i
Paris (FR-BN). Kodeks GG, på sin side, finner vi også deler av i de nevnte samlingene i
Napoli, Wien, Kairo og Paris, men også i Staatsbibliothek zu Berlin (DE-BS), Cambridge
University Library (GB-CU), og University of Michigan Library i Ann Arbor (US-MU). Til
slutt finner vi kodeks YQ delt mellom samlingene i Paris og Napoli.
123 Hany N. Takla, “The Library of the Monastery of St. Shenouda the Archimandrite,”
Coptica 4 (2005): 51. Når det gjelder Herren tordnet forholder det seg slik at Johannes Leipoldt
har publisert de to første sidene av kodeks GG under tittelen De idolis vici Pneueit I (Leipoldt,
Sinuthii Archimandritae, 3:84–86). Émile Amélineau har på sin side publisert den delen av
Herren tordnet som vi finner i kodeks DU, samt deler av GG (É. Amélineau, Oeuvres de
Schenoudi: Texte copte et traduction française [2 vols.; Paris: Ernest Leroux, 1907–14], 1:365–87,
2:134–43). Georg Zoega, som i det store og hele er langt mer pålitelig enn Amélineau,
publiserte utdrag av kodeks DU og deler av GG i sin katalog fra begynnelsen av 1800-tallet
over de koptiske manuskriptene i Borgia-samlingen (Georgius Zoega, Catalogus codicum
Copticorum manu scriptorum: qui in Museo Borgiano Velitris adservantur [Hildesheim: Georg
Olms, 1973], 517–18, 455–59), mens Dwight Young har publisert deler av GG (Dwight W.
Young, Coptic Manuscripts from the White Monastery: Works of Shenute [2 vols.; Mitteilungen
aus der Papyrussammlung der Österreichischen Nationalbibliothek 22; Vienna: Brüder
Hollinek, 1993], 144–49). Side 5–12 i GG, som befinner seg i Cambridge, samt GG 17–18 og
kodeks YQ i Paris og GG 79–80 i Wien er imidlertid ennå ikke publisert. På oversettelsesfronten
inneholder Amélineaus utgave en ikke spesielt pålitelig oversettelse til fransk av de
delene han har gitt ut, mens Young har oversatt sine biter til engelsk. Leipoldt’s Shenouteutgave
inneholder ingen oversettelse, men de ble, for de som foretrekker et annet dødt språk
enn koptisk, oversatt til latin av Hermann Wiesmann på 1930-tallet (Hermann Wiesmann,
trans., Sinuthii Archimandritae: Vita et Opera Omnia [2 vols.; CSCO 96, 108; Paris: Imprimérie
- 57 -