Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

lettere gjendrive dem. Mot denne teorien har det blitt fremhevet at flere av
kodeksene bærer preg av at de som produserte dem var positivt innstilt til
materialet i dem. Dette begrunnes bl.a. med enkelte kommentarer fra skriverne
som produserte kodeksene, 73 samt at måten de var gravd ned på, rullet inn
i tøy i en forseglet krukke, tyder på at den eller de som gravde dem ned slett
ikke ønsket å ødelegge dem, men snarere å bevare dem. 74 Man skulle tro at det
ut ifra Säve-Söderberghs teori ville vært mer sannsynlig at kodeksene hadde
blitt brent eller kastet på Nilen når det ikke lenger var behov for dem. Samtidig
er det interessant å merke seg at Dioskoros brev til Shenoute, dersom han
der virkelig ber de lokale biskopene om å kopiere de kjetterske kodeksene de
har fått beskjed om å samle sammen, faktisk støtter muligheten av et scenario
av den typen Säve-Söderbergh foreslo.
Andre igjen har argumentert på ulike måter for at pakomianerne kan ha
brukt Nag Hammadi-kodeksene i positiv forstand. På den ene siden har det
her blitt pekt på at det pakomianske materialet i all hovedsak gir et anakronistisk
bilde av bevegelsens tidligste fase, da de tekstene som beskriver denne
perioden, da først og fremst Pakomius-vitaene, er skrevet en god stund senere,
og trolig reflekterer den samtiden de er forfattet i mer enn den perioden de
beskriver. 75 Derfor, har det blitt hevdet, er det ingenting i veien for at
bevegelsen i den tidligste fasen ikke var så på linje med aleksandrinsk
ortodoksi som de senere tekstene vil ha det til, og dermed er det heller ikke
umulig at Nag Hammadi-tekstene kan ha vært i bruk blant pakomianerne.
Som James Goehring har foreslått så var det ikke nødvendigvis umulig for
munkene i denne perioden å støtte Athanasios samtidig som de leste Nag
Hammadi-tekstene. 76
En tredje mulighet som har blitt foreslått er at tekstene kan ha blitt kopiert
og brukt som lesestoff i et klosterbibliotek uten at munkene har hatt de helt
store følelsene hverken for eller imot deres innhold. 77 Til tross for at en slik
holdning ikke synes å støttes direkte av hverken de pakomianske kildene eller
av Shenoutes korpus, er det igjen umulig å si hvordan situasjonen var i de
73 Se f.eks. James M. Robinson, “Introduction,” i The Nag Hammadi Library in English (4th
revised ed.; ed. James M. Robinson; with an afterword by Richard Smith; Leiden: Brill,
1996), 17.
74 Se f.eks. Robinson, “Introduction,” 20.
75 For en grei oversikt over de pakomianske kildene og deres sannsynlige tilblivelsesperioder,
se James E. Goehring, “New Frontiers in Pachomian Studies,” i The Roots of Egyptian
Christianity (ed. Birger A. Pearson and James E. Goehring; SAC; Philadelphia: Fortress Press,
1986), 238. For en diskusjon av det anakronistiske preget til mye av materialet, se Goehring,
“New Frontiers,” 236–40.
76 Goehring, “New Frontiers,” 247.
77 Se f.eks. Clemens Scholten, “Die Nag-Hammadi-Texte als Buchbesitz der Pachomianer,”
JAC 31 (1988): 144–72.
- 46 -