Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

materiale og fortolkningskontekst, men også i forhold til hvilken tekst man har
valgt å studere, slik at f.eks. litterære krumspring i de bevarte koptiske tekstene
som bare fungerer på koptisk, som f.eks. koptiske ordspill, ofte har blitt
avfeid under henvisning til den originale, men akk så hypotetiske, greske
teksten. I tillegg har muligheten for koptiske originaler, eller omskrivninger av
tekstene i den koptiske fasen av deres tradering som regel veket plassen for et
forenklet bilde av en nærmest direkte oversettelse av en gresk originaltekst
(fra det andre eller tredje århundre) til de koptiske tekstene vi idag er i besittelse
av.
Den usikkerheten vi her har sett med hensyn til dateringen av Nag
Hammadi-kodeksene åpner imidlertid opp for en rekke nye perspektiver på
både kodeksene selv og deres innhold, for den medfører at flere av Nag
Hammadi-tekstene, og andre tekster av denne typen, ikke bare kan ha vært i
bruk i Shenoutes nærområde i hans egen levetid, slik både hans egne tekster og
Dioskoros’ brev tyder på, men også at flere av dem kan ha blitt forfattet og/
eller oversatt til koptisk i nettopp denne tidsperioden. Et interessant spørsmål
som dermed melder seg er i hvilken grad flere av Nag Hammadi-tekstene, i
forbindelse med deres oversettelse til, eller tradering på, koptisk, kan ha blitt
polemisk omskrevet i lys av de doktrinelle konfliktene som utspant seg i
Shenoutes levetid og nærområde, og som vi finner reflektert i hans tekster. 103
Dersom vi ser etter – noe kun en håndfull forskere hittil har gjort – er det
indikasjoner på at flere av Nag Hammadi-tekstene faktisk kan dateres senere
enn hva vi har vært vant til. I traktaten Vår store makts konsept i kodeks VI
(NHC VI,4) finner vi for eksempel noe som ser mistenkelig ut som en
fordømmelse av anomoeerne, en gruppe neo-arianske kjettere, hvilket skulle
bety at denne teksten, slik den nå fremstår, og dermed også kodeksen den er
en del av, ikke kan dateres til før midten av det fjerde århundre. 104 Og, som
Mark Edwards helt riktig har påpekt, hvis det aksepteres at noen av Nag
Hammadi-traktatene har en bakgrunn i debattene i det fjerde århundre, er det
heller ingen ting som skulle tilsi at ikke også andre traktater i samlingen kan
sees i lys av en slik kontekst. 105 Edwards har selv argumentert for en mulig
fjerde århundre-datering for Traktaten om oppstandelsen i kodeks I. 106 Edwards
103 Jfr. f.eks. Louis Painchaud and Timothy Janz, “The ‘Kingless Generation’ and the
Polemical Rewriting of Certain Nag Hammadi Texts,” i The Nag Hammadi Library After Fifty
Years: Proceedings of the 1995 Society of Biblical Literature Commemoration (ed. John D. Turner
and Anne McGuire; NHS 44; Leiden: Brill, 1997), 439–60.
104 Se Great Pow. 40.5–9 (Frederik Wisse and Francis E. Williams, “The Concept of Our Great
Power: VI,4:36,1–48,15,” i Nag Hammadi Codices V,2–5 and VI with Papyrus Berolinensis 8502, 1
and 4 [ed. Douglas M. Parrott; NHS 11; Leiden: Brill, 1979], 304); Robinson, “Introduction,”
16.
105 Mark J. Edwards, “The Epistle to Rheginus: Valentinianism in the Fourth Century,”
NovT 37:1 (1995): 78.
106 Edwards, “Valentinianism in the Fourth Century,” 78.
- 53 -