Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

sjonen av noen av tekstene så sent som til 300-tallet. Majoriteten har snarere
blitt datert til 100- og 200-tallet (stikkordet her er “så tidlig som mulig”) og det
er disse hypotetiske greske originalene og deres tilknytning til ulike “gnostiske”
retninger og de hypotetiske kontekster man mer eller mindre tentativt
har knyttet til disse i denne tidlige perioden som har vært hovedfokus for de
aller fleste studiene av disse tekstene. 99 Spørsmålet om en eventuell monastisk
kontekst for kodeksene og tekstene de inneholder har slett ikke vært
hovedfokuset for Nag Hammadi-forskningen. Faktum er at det kun er en forsvinnende
liten andel av de over 10000 artikler og bøker som til nå er produsert
om Nag Hammadi-funnet som dreier seg om dette spørsmålet, og det har
vært enda færre forsøk på å lese tekstene selv i lys av monastisk litteratur. 100
Ettersom det har blitt tatt for gitt i de aller fleste studier at de fleste, kanskje
t.o.m. alle, disse tekstene er oversatt til koptisk fra gresk, har fokus i moderne
forskning i svært stor grad vært rettet mot de hypotetiske greske originaltekstene.
Som et resultat av fokuset på de hypotetiske greske originalene har
imidlertid de koptiske tekstenes, og de bevarte kodeksenes, spesifikke egyptiske
miljø og deres mulige funksjon(er) i lys av en egyptisk kontekst i liten
grad blitt belyst. 101 Komparativt materiale fra det egyptiske miljø fra kodeksenes
samtid, altså fra 300- eller 400-tallet eller enda senere, har kun i svært
begrenset grad blitt brukt til å kaste lys over kodeksenes innhold. Som Tito
Orlandi har påpekt, har snarere alle mulige slags religiøse idéer og sekter blitt
påkalt for å kommentere på Nag Hammadi-korpuset, med unntak av de
faktorer og tekster som faktisk var vanlige i Nil-dalen i det fjerde og femte
århundre. 102 Fokuset på gnostisisme og på hypotetiske greske tekster fra det
andre og tredje århundre har igjen ført til at heresiologiske tekster fra denne
perioden uten sammenligning har vært det mest brukte komparative
materialet, mens eksistensen av viktige aspekter ved Nag Hammadi-tekstene
som disse kildene ikke sier noe om som regel har blitt bortforklart med at
kirkefedrene enten ikke ønsket å legge vekt på disse faktorene i “gnostikernes”
tekster, at de ikke forsto dem, eller at de selv ikke hadde lest dem, men baserte
seg på andrehåndskilder. Svært sjelden har det blitt foreslått at slike trekk kan
skyldes at tekstene rett og slett må dateres senere enn de mest brukte heresiologene,
og at tekstene dermed må forstås på bakgrunn av andre kontekster.
Fokuset på de greske originalene har også ført til at tekstenes nåværende
koptiske form har spilt annenfiolin ikke bare i forhold til valg av komparativt
99 Som eksempler kan nevnes kontekster i Syria for tekster som Thomasevangeliet og
Filipsevangeliet, og Alexandria for en lang rekke tekster, inkludert Johannesapokryfen.
100 Se David M. Scholer, Nag Hammadi Bibliography 1948–1969 (NHS 1; Leiden: Brill, 1971);
David M. Scholer, Nag Hammadi Bibliography 1970–1994 (NHS 32; Leiden: Brill, 1997); David
M. Scholer, Nag Hammadi Bibliography 1995–2006 (NHS 65; Leiden: Brill, 2009).
101 Jfr. Emmel, “Religious Tradition,” 42.
102 Orlandi, “A Catechesis Against Apocryphal Texts,” 85.
- 52 -