Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

monastisk kontekst, konkluderte John Barns med at kodeksene stammet fra en
ortodoks monastisk gruppe og la til at siden det var vanskelig å tenke seg mer
enn én ortodoks monastisk gruppering i det samme området så kunne man
uten videre konkludere med at kodeksene stammet fra et pakomiansk kloster.
I tillegg mente Barns å ha funnet indikasjoner som pekte spesifikt i retning av
nettopp pakomianerne, ikke minst det faktum at en rekke av de navnene som
nevnes i disse papyrusfragmentene er navn som også er kjent fra de pakomianske
kildene. Et brev var t.o.m. adressert til “min elskede far Pakomius,”
fra en person ved navn Papnoute, et navn vi bl.a. kjenner fra Theodors bror,
som var en av lederne i Pbow-klosteret. 70
Det varte imidlertid ikke lenge før det ble satt spørsmålstegn ved Barns
konklusjoner. Det ble påpekt at navnene Pakomius og Papnoute var vanlige
på denne tiden, og at det, når materialet ble gått skikkelig etter i sømmene,
faktisk ikke fantes noen ting blant disse papyrusfragmentene som kunne bekrefte
et pakomiansk opphav, og det ble fremhevet at svært mange av fragmentene
var rent sekulære. Og ut ifra det vi nettopp har sett når det gjelder
situasjonen i området rundt Panopolis er det åpenbart at Barns’ argument om
at det er vanskelig å tenke seg flere ortodokse monastiske grupperinger innenfor
samme område ikke holder mål.
Det har også blitt argumentert for at funnet av de sannsynligvis
monastiske brevene i Nag Hammadi-kodeksenes permer ikke nødvendigvis
trenger å bety at kodeksene ble produsert i et kloster, men at de også kan
stamme fra en søppeldynge, eller rett og slett fra handel med brukt papyrus,
altså at de som produserte kodeksene kan ha kjøpt brukte papyrier for nettopp
å bruke dem til å stive opp permene med. 71 Resultatet av diskusjonen rundt
disse papyrusfragmentene er til syvende og sist at de hverken kan bekrefte
eller avkrefte en monastisk kontekst for kodeksene. De kan rett og slett tolkes i
ulike retninger, og det er for øyeblikket ingen enighet om hvilken tolkning
som er den mest sannsynlige.
Men hva om vi går ut ifra at kodeksene faktisk stammer fra et pakomiansk
kloster? Hvilken tilknytning hadde de til sine eiere hvis så var tilfelle? Flere
muligheter har blitt foreslått, og vi kan dele disse inn i to hovedgrupper, nemlig
de som antar at eierne var negativt innstilt overfor kodeksenes innhold, og
de som går ut ifra en positiv innstilling. I førstnevnte gruppe finner vi Torgny
Säve-Söderberghs forslag om at munkene produserte kodeksene for antikjetterske
formål, 72 slik at de skulle kunne kjenne sine fiender og dermed
70 Se Barns, “Greek and Coptic Papyri.”
71 Se f.eks. Ewa Wipszycka, “The Nag Hammadi Library and the Monks: A Papyrologist’s
Point of View,” JJP 30 (2000): 179–91.
72 Se Torgny Säve-Söderbergh, “Holy Scriptures or Apologetic Documentations? The ‘Sitz im
Leben’ of the Nag Hammadi Library,” i Les textes de Nag Hammadi: Colloque du Centre
d’Histoire des Religions (Strasbourg, 23–25 octobre 1974) (ed. Jacques-É. Ménard; NHS 7; Leiden:
Brill, 1975), 3–14.
- 45 -