Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

kodeksene må som nevnt dateres på bakgrunn av kodeks VII. Til slutt er det
også en mulighet som sjelden har blitt diskutert, som åpner opp for ytterligere
usikkerhet, nemlig at permene ikke nødvendigvis har blitt produsert samtidig
med, eller på samme sted som, innholdet i dem. Slike permer kunne nemlig
lett gjenbrukes, ved at det gamle innholdet ble tatt ut og nytt innhold ble lagt
inn. 94 Det faktum at kodeksene I, VII og XI er relatert til hverandre med overlappende
skrivere mens alle har forskjellige typer permer, 95 er tankevekkende i
så måte.
Konsekvensen av disse faktorene er at det faktisk er et stort tidsrom
innenfor hvilket disse kodeksene kan ha blitt produsert. Mest sannsynlig er
nok en datering til perioden andre halvdel av 300-tallet til første halvdel av
400-tallet, men vi kan faktisk ikke utelukke at kodeksene kan ha blitt produsert
så sent som på 500-tallet. 96
Når det gjelder spørsmålet om når kodeksene ble begravet, et viktig
spørsmål i forhold til spørsmålet om bruken av kodeksene, så har de fleste
foretrukket å se dette i sammenheng med Athanasios’ påskebrev fra 367, eller
Theodosius’ dekret fra 391, 97 men som vi har sett fra Dioskoros’ brev og
Shenoutes tekster var det fortsatt apokryfe tekster i omløp i dette området et
knapt århundre senere, og det nevnte brevet fra Dioskoros kan like gjerne ha
forårsaket at kodeksene ble gravd ned som Athanasios’ påskebrev. Som John
Dechow treffende har formulert det:
A purge of apocrypha throughout Egypt or even in Pachomianism, about 367–370
seems to me to be one of those scholarly myths that someone starts, others pick it up,
some with notable names, and finally it becomes widely quoted and is taken as the
‘informed consensus’ or the ‘assured results’ of modern scholarship. Unfortunately
there is no historical evidence for it. 98
Men ikke bare har det vært en tendens til å datere kodeksene så tidlig som mulig,
den samme tendensen har i høyeste grad også gjort seg gjeldende når det
gjelder dateringen av selve tekstene. Ettersom det i all hovedsak har blitt tatt
for gitt at disse tekstene er oversettelser til koptisk fra gresk, har dette åpnet
for store muligheter til å datere de hypotetiske greske originalene betraktelig
tidligere enn de bevarte koptiske kodeksene. For det første har det vært en,
som regel implisitt, oppfatning om at det sannsynligvis må ha gått relativt
lang tid fra komposisjonen av hver enkelt tekst på gresk, til oversettelsen av
dem til koptisk, hvilket har medført at svært få forskere har datert komposi-
94 Se Wipszycka, “The Nag Hammadi Library,” 188. Jfr. også Shelton, “Greek and Coptic
Papyri,” 2 n.4.
95 Skriveren som kopierte traktat nr. 4 i kodeks I kopierte også første halvdel av kodeks XI,
mens skriveren som kopierte den andre halvdelen av kodeks XI også sto bak kodeks VII. Jfr.
Robinson, “Introduction,” 15.
96 Se Emmel, “Coptic Gnostic Texts,” 38–39.
97 Jfr. Montserrat-Torrents, “Social and Cultural Setting,” 481.
98 Sitert fra Veilleux, “Monasticism and Gnosis in Egypt,” 291 n.86.
- 51 -