Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

tavlan med dess spekulationer om himmelska ting och här på jorden ser att
hustrun tittar ut genom fönstret alltför ofta. Betydelsen är: "jag säger inte att
hon skämtar oblygt, utan att hon tittar ut onödigt mycket". Hon får också
tillbörlig aga, iusta verbera.
De valda breven ger en lärorik läsning, om stort och smått. Man skulle
bara önskat mycket mera!
- 82 -
Bengt Alexanderson
Göteborg
Farsmakt og moderskap i antikken. Redaktion av Ingvild Sælid Gilhus,
Turid Karlsen Seim och Gunhild Vidén. Oslo: Spartacus 2009. 214 s. ISBN:
978-82-304-0041-8.
Spørsmål knyttet til reproduksjon, kropp og barn har mennesker til enhver
tid vært opptatt av, selv om svarene som har blitt gitt har forandret seg betraktelig
fra antikken til vår tid. Denne boken tar oss med på en reise tilbake
i tid, da barnefødsel betydde stor risiko for en kvinne, langt fra alle som ble
født vokste opp, og hvor andre enn de biologiske foreldrene kunne stå for
amming, oppdragelse og omsorg. Kvinner kunne bli gravide uten menns
medvirking, selv om dette gjerne førte til misdannede barn. Også mannlige
guder kunne føde, men da gjennom andre kroppsdeler og på andre måter.
Det fantes muligheter for prevensjon, abort og adopsjon, og kurer for
barnløshet, men både teoriene og praksisene virker svært fremmed for oss.
Det er nettopp bevegelsen fra vår tid og tilbake til antikken som gjør
denne boken lettlest og tilgjengelig. Kanskje kunne en tro at noe så
”naturlig” som unnfangelse, graviditet og fødsel ikke hadde evne til å
forandre seg, men nettopp gjennom å se på de ulike fortolkningene og
forestillingene ser vi hvordan livets begynnelse egnet seg svært godt som
utgangspunkt for dypere refleksjon. Noen av disse tankene kan virke humoristiske
idag, men boken gir oss god innsikt i hvilken funksjon slike forestillinger
hadde i sin kontekst. Noen eksempler: Kvinnens underordnede
status ble opprettholdt gjennom forestillingen om at hennes livmor var en
tom beholder mens mannens sæd hadde det som skulle til for å skape et nytt
liv. Hvem eller hva en kvinne tenkte på i unnfangelses-øyeblikket ville påvirke
hvordan barnet ble seende ut. Tenkte hun på sin elsker kunne barnet
bli lik han, selv om det var ektemannen som var barnets far. Dette kunne
sette en effektiv stopper for kvinners utroskap.
Boken vil gi ”en nær-antikken-opplevelse” (s. 20) gjennom utstrakt bruk
av kildemateriale (på norsk). Ofte er det gjengitt lengre tekst-utdrag, noe
som gjør at leseren på et mer selvstendig grunnlag kan følge argumentasjonen.
Kildetekstenes ambivalens og usikkerhet forklares ikke bort, men