Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

løffet, “det er villedende ånder som er i alle bøker utenfor Skriftene, enten i de
paganes, eller i kjetternes, og også i apokryfene. Selvom de proklamerer Guds
navn, eller uttaler riktige ord, så ødelegger alle de onde tingene som er skrevet
i dem det andre som er bra.” 52 Derfor er det viktig for munkene å lytte til
Shenoutes råd, for som han selv sier: “Hør, slik at dere vil forstå at de som
skriver apokryfe tekster er blinde, og blinde er de som forteller dem og som
tror på dem. De kastes sammen ned i avgrunner. 53
Det faktum at apokryfe tekster var i bruk i Shenoutes nærområde, og at
dette var noe som ble tatt ytterst alvorlig av både den monastiske og kirkelige
ledelsen, er altså hevet over tvil, men hvilke tekster var så disse apokryfene
Shenoute refererer til? Den eneste teksten av denne typen Shenoute nevner
ved navn, og det kun i forbifarten, er den ellers ukjente teksten han refererer
til som “Evangeliet til Jesus, Guds sønn, englenes avkom.” 54
Nag Hammadi-kodeksene
Selvom vi ikke kjenner til akkurat denne teksten så kjenner vi til andre tekster
som kan kaste lys over Jeg er forbløffet og situasjonen som er beskrevet i
Dioskoros’ brev. For det er som kjent i denne delen av Egypt, ikke langt unna
Shenoutes klostre, at de såkalte Nag Hammadi-kodeksene ble funnet i 1945. 55
Disse kodeksene, tolv i antall (samt en enkelt tekst fra ytterligere en kodeks
stukket inn i en av dem), viste seg å inneholde 52 tekster (46 forskjellige,
ettersom seks av tekstene er å finne i mer enn én kodeks), alle skrevet på
University in Cairo Press, 2008), 75–77. Når det gjelder rollen til “den eldste” i kvinneklosteret
i Atripe, se Rebecca Krawiec, “The Role of the Female Elder in Shenoute’s White
Monastery,” i Christianity and Monasticism in Upper Egypt: Volume 1: Akhmim and Sohag (ed.
Gawdat Gabra and Hany N. Takla; Cairo: American University in Cairo Press, 2008), 59–71.
52 Shenoute, Jeg er forbløffet, 384 (Orlandi, Shenute, 36).
53 Shenoute, Jeg er forbløffet, 101 (Orlandi, Shenute, 14).
54 ⲡⲉⲩⲁⲅⲅⲉⲗⲓⲟⲛ ⲛⲓ︤ⲥ︥ ⲡϣⲏⲣⲉ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲡⲉϫⲡⲟ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ̄ⲛⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ (Shenoute, Jeg er forbløffet, 309; lest fra
fotografi av HB19=FR-BN 130
- 41 -
4 116r; jfr. Orlandi, Shenute, 22). Tittelformen ⲡⲉⲩⲁⲅⲅⲉⲗⲓⲟⲛ ⲛ-,
finner vi forøvrig også i tittelen til det såkalte Judasevangeliet: ⲡⲉⲩⲁⲅ̣ⲅ̣ⲉⲗⲓⲟⲛ ⲛ̄ⲓ̣̈ⲟⲩⲇⲁⲥ (Gos. Jud.
58.27–28; Rodolphe Kasser, et al., The Gospel of Judas: Together with the Letter of Peter to Philip,
James, and a Book of Allogenes from Codex Tchacos: Critical Edition [Washington, D.C.: National
Geographic, 2007], 235).
55 For beskrivelser av oppdagelsen og publiseringen av Nag Hammadi-kodeksene, se James
M. Robinson, “From the Cliff to Cairo: The Story of the Discoverers and the Middlemen of
the Nag Hammadi Codices,” i Colloque International sur les textes de Nag Hammadi (Québec, 22–
25 août 1978) (ed. Bernard Barc; BCNH Études 1; Québec: Les Presses de l’Université Laval,
1981), 21–58; James M. Robinson, “The Discovery of the Nag Hammadi Codices,” BA 42:4
(1979): 206–24; James M. Robinson, “Getting the Nag Hammadi Library Into English,”
BA 42:4 (1979): 239–48. For kritiske utgaver av alle tekstene, med engelske oversettelser, se
James M. Robinson, ed., The Coptic Gnostic Library: A Complete Edition of the Nag Hammadi
Codices (5 vols.; Leiden: Brill, 2000).