Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

at grensene mellom de ulike kjetteriene, som origenismen, nestorianismen og
den sene arianismen, i høy grad var flytende. 34 Jeg er forbløffet viser oss også, i
likhet med Dioskoros’ brev, klart at det i denne perioden fortsatt var utstrakt
bruk av apokryfe tekster i denne delen av Egypt. 35
Hvem var så denne Shenoute? Shenoute var abbed i klosteret vi idag
kjenner som Det hvite kloster i nærheten av Sohag, dvs. antikkens Atripe, som
ligger i hva vi kan betegne som den nedre delen av Øvre Egypt. Shenoute var
abbed her i hele 80 år, i perioden 385–465, 36 og ledet i denne perioden en
klosterbevegelse som omfattet tre klostre, to for munker, Det hvite og Det røde
kloster (Deir anba Shenouda og Deir anba Bishoi) i utkanten av ørkenen, og ett
for nonner i selve Atripe. Shenoute var dermed en mektig figur i Øvre Egypt i
svært lang tid, i en periode hvor den kristne monastisismen var i sin formative
fase. Mens han ledet Det hvite kloster kom han i kontakt med en rekke
aleksandrinske erkebiskoper, inkludert Theophilos, Kyrill og Dioskoros, 37 og
han støttet dem alle i kampen mot ulike kjetterier i denne turbulente perioden.
Ved minst én anledning reiste han også langt utenfor sin egen region, da han i
431 var med Kyrill av Alexandria til konsilet i Efesos, en reise vi har belegg for
i flere av Shenoutes egne tekster, 38 i tillegg til den mindre pålitelige Shenoutes
liv, som ifølge tradisjonen ble skrevet av hans etterfølger Besa. 39
Texts of Nag Hammadi,” HTR 75:1 (1982): 85–95; Elizabeth A. Clark, The Origenist
Controversy: The Cultural Construction of an Early Christian Debate (Princeton: Princeton
University Press, 1992), 151–58. For en kritikk av Clarks tolkning av Jeg er forbløffet og den
origenistiske striden, se Mark Sheridan, “The Modern Historiography of Early Egyptian
Monasticism,” i Il monachesimo tra eredità e aperture: Atti del simposio “Testi e temi nella
tradizione del monachesimo cristiano” per il 50 o anniversario dell’Istituto Monastico di Sant’
Anselmo, Roma, 28 maggio - 1 o giugno 2002 (ed. Maciej Bielawski and Daniël Hombergen; SA
140, Analecta Monastica 8; Rome: Centro Studi S. Anselmo/Herder, 2004), 209–12.
34 Se Grillmeier, The Church of Alexandria, 214.
35 Se f.eks. Orlandi, “A Catechesis Against Apocryphal Texts.”
36 For Shenoutes liv, se f.eks. Emmel, Shenoute’s Literary Corpus, 6–14; Stephen Emmel,
“Shenoute the Monk: The Early Monastic Career of Shenoute the Archimandrite,” i Il
monachesimo tra eredità e aperture: Atti del simposio “Testi e temi nella tradizione del monachesimo
cristiano” per il 50 o anniversario dell’Istituto Monastico di Sant’ Anselmo, Roma, 28 maggio - 1 o
giugno 2002 (ed. Maciej Bielawski and Daniël Hombergen; SA 140, Analecta Monastica 8;
Rome: Centro Studi S. Anselmo/Herder, 2004), 151–74. Når det gjelder dateringen av
Shenoutes død, se Stephen Emmel, “From the Other Side of the Nile: Shenute and
Panopolis,” i Perspectives on Panopolis: An Egyptian Town from Alexander the Great to the Arab
Conquest: Acts from an International Symposium Held in Leiden on 16, 17 and 18 December 1998
(ed. A. Egberts, et al.; Papyrologica Lugduno-Batava 31; Leiden: Brill, 2002), 96–98.
37 Se Emmel, Shenoute’s Literary Corpus, 8.
38 Se Emmel, Shenoute’s Literary Corpus, 8–9.
39 Se David N. Bell, trans., Life of Shenoute (Cistercian Studies Series 73; Kalamazoo, Mich.:
Cistercian Publications, 1983), 78–79. Shenoutes deltagelse ved konsilet nevnes ikke av Kyrill.
Det kan her nevnes at Nina Lubomierski nylig har argumentert overbevisende for at
Shenoutes liv ikke skal tilskrives Besa, men at det her snarere dreier seg om et stykke “levende
litteratur” med en lang utviklingshistorie (se Nina Lubomierski, Die Vita Sinuthii: Form-
- 38 -