Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

koptisk – 40 av dem inntil da ukjente for moderne forskere. 56 Jeg vil komme
tilbake til spørsmålet om datering, så jeg nøyer meg nå med å nevne at
produksjonen av kodeksene vanligvis har blitt datert til omkring midten av
300-tallet.
Disse kodeksene inneholder en svært variert samling av tekster inneholdende
ulike former for teologisk spekulasjon, hvorav de fleste vil kunne
klassifiseres som apokryfe tekster, inkludert evangelier, apokalypser og
apostelbrev. En av tekstene har t.o.m. ordet ⲁⲡⲟⲕⲣⲩⲫⲟⲛ (“apokryf”) i tittelen,
nemlig Johannesapokryfen (ⲡⲁⲡⲟⲕⲣⲩⲫⲟⲛ ⲛⲓ̈ⲱϩⲁⲛⲛⲏⲥ/ⲕⲁⲧⲁ ⲓ̈ⲱϩⲁⲛⲛⲏⲛ ⲛ̄ⲁⲡⲟⲕⲣⲩⲫⲟⲛ;
NHC II,1; III,1; IV,1), en tekst som i tillegg til å være bevart i tre eksemplarer
blant Nag Hammadi-kodeksene også er å finne i Papyrus Berolinensis 8502,
sammen med bl.a. Marias evangelium. En annen av tekstene, som moderne
forskere har titulert Jakobsapokryfen (NHC I,2), refererer til seg selv i løpet av
teksten som “en apokryf” (ⲟⲩⲁⲡⲟⲕⲣⲩⲫⲟⲛ). 57 Videre, ettersom mange av Nag
Hammadi-tekstene inneholder spekulasjon av den typen Shenoute polemiserer
imot i Jeg er forbløffet kan det meget godt hende, som Tito Orlandi har
foreslått, at Shenoute kan ha hatt i tankene ikke bare folk som leste bøker av
Origenes, men også bøker med tilsvarende innhold som Nag Hammadikodeksene.
58
Når det gjelder bøker med tilsvarende innhold, kan vi her også nevne at
den såkalte “gnostiske” kodeksen i Berlin, BG8502, som allerede var kjent før
Nag Hammadi-funnet og den såkalte Codex Tchachos, publisert med brask og
bram til mye mediadekning i 2006 og mest kjent for det mye omtalte Judasevangeliet;
begge inneholder materiale som overlapper med Nag Hammadikodeksene.
I tillegg må også de siden lenge kjente Bruce- og Askew-kodeksene
nevnes, ettersom også de inneholder denne typen materiale, inkludert den
kjente teksten Pistis Sophia. Et interessant fenomen som det er verdt å merke
seg med alle disse kodeksene er at til tross for at de inneholder evangelier,
apostelakter, apostelbrev og apokalypser, så inneholder ingen av dem en
eneste kanonisk bibeltekst. Tekstene de inneholder refererer imidlertid
gjennomgående til kanoniske bibeltekster, både gammeltestamentlige og ny-
56 Det viste seg etterhvert at det allerede eksisterte noen få til da uidentifiserte fragmenter av
tre av disse tekstene, nemlig Thomasevangeliet (NHC II,2), Arkontenes hypostase (NHC II,4) og
Silvanus’ lære (NHC VII,4).
57 Ap. Jas. 1.10. Konteksten er som følger: ⲉⲡⲓⲇⲏ ⲁⲕⲣ̄ⲁⲝⲓⲟⲩ ⲙⲙⲁⲉⲓ· ⲁⲧⲣⲁⲧⲛ̄ⲛⲁⲩ ⲛⲉⲕ ⲛ̄ⲟⲩⲁⲡⲟ-
ⲕⲣⲩⲫⲟ(ⲛ) / “Ettersom du ba meg om å sende deg en apokryf” (Ap. Jas. 1.8–10; Francis E.
Williams, ed. and trans., “The Apocryphon of James,” i Nag Hammadi Codex I [the Jung Codex]:
Introductions, Texts, Translations, Indices [ed. Harold W. Attridge; NHS 22; Leiden: Brill,
1985], 28).
58 Tito Orlandi, “The Study of Biblical and Ecclesiastical Literature, 1988–1992,” i Acts of the
Fifth International Congress of Coptic Studies, Washington, 12–15 August 1992 (2 vols.; ed. Tito
Orlandi; Roma: C.I.M., 1993), 143. Jfr. også Orlandi, “A Catechesis Against Apocryphal
Texts”; Dwight W. Young, “The Milieu of Nag Hammadi: Some Historical Considerations,”
VC 24 (1970): 127–37.
- 42 -