Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

moden for et langt sterkere komparativt fokus på kodeksenes samtid og på et
stort korpus av relativt uutforsket koptisk materiale. Etter å ha hatt en
forskning som har fokusert sterkt på det andre og tredje århundre, med lite
fokus på tradering og et forenklet syn på forholdet mellom hypotetiske greske
originaler og bevarte koptiske oversettelser, er det nå raskt bedrede rammevilkår
for å studere Nag Hammadi-kodeksene i lys av samtidige koptiske
kilder. Et slikt endret fokus vil igjen ha mye å tjene på en langt sterkere
problematisering av tekstenes og kodeksenes transmisjonshistorie og datering.
Videre bør fristelsen til å datere materialet så tidlig som mulig motstås til
fordel for mer nøkterne og åpne dateringer som ikke kunstig stenger ute
potensielt fruktbart komparativt materiale. Med et økt fokus på det koptiske
materialet og den egyptiske konteksten i kodeksenes samtid bør det være et
berettiget håp at vi dermed vil kunne betrakte dette materialet innenfor mer
sannsynlige historiske kontekster enn de som til nå har vært de mest toneangivende,
noe som forhåpentligvis også vil lede til fortolkninger med et
mindre spekulativt preg. Det er liten tvil om at det fortsatt gjenstår svært mye
forskning før vi virkelig kan påberope oss å forstå Nag Hammadi-kodeksene
og deres innhold, men jeg slutter meg likevel helhjertet til den kanadiske
forskeren Michel Desjardins’ konklusjon om at det å studere Nag Hammaditekstene
som en del av en “gnostisk,” snarere enn en monastisk, utviklingslinje
i beste fall er merkelig. 128
128 Se Michel R. Desjardins, “Rethinking the Study of Gnosticism,” R&T 12:3/4 (2005): 379–80.
- 59 -