Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

Den baserer seg forøvrig også på et forenklet syn på forholdet mellom by og
kloster. 83
Naturlig nok, funnstedet tatt i betraktning, har den pakomianske hypotesen
vært den mest populære, men også andre monastiske bevegelser har
blitt foreslått som mulige innehavere av Nag Hammadi-kodeksene. På bakgrunn
av deres utbredelse i denne perioden, også i Øvre Egypt, samt opplysningene
i Athanasios’ 39. påskebrev fra 367 om at melitianerne benyttet
apokryfe tekster, har denne gruppen naturlig nok blitt foreslått. 84 Problemet er
bare at ingen hittil har kommet opp med noen ytterligere gode argumenter for
at nettopp melitianerne sto bak Nag Hammadi-kodeksene. Våre kilder til
kunnskap om melitianerne tillater oss for øyeblikket rett og slett ikke hverken
å bekrefte eller avkrefte denne muligheten. Situasjonen er tilsvarende når det
gjelder den interessante figuren Hierakas av Leontopolis. 85 Epiphanius av
Salamis nevner i Panarion 67 at Hierakas og hans disipler levde asketisk og
benyttet apokryfe tekster, og det har blitt fremhevet at de dermed etter alt å
dømme ville ha vært ideelle brukere av tekster som de vi finner i Nag
Hammadi-kodeksene. Skal vi tro Epiphanius så var imidlertid Hierakas lokalisert
i Leontopolis i Nedre Egypt, langt unna Nag Hammadi, og nok en gang
har vi ikke nok kildemateriale til å kunne bekrefte eller avkrefte denne
hypotesen, som dermed går inn i den stadig lengre rekken av fascinerende
men uverifiserbare muligheter. J. Montserrat-Torrents illustrerer usikkerheten
godt når han påpeker at de ulike Nag Hammadi-kodeksene kan ha hatt ulike
opphav og at eieren av hele samlingen kan ha vært alt fra et kloster til en sekt,
privatpersoner, eller kanskje til og med en bokselger. 86 Om det her er snakk
om noe “bibliotek” i ordets rette forstand er høyst usikkert. 87 En slik uverifiserbar
mulighet som kan forklare Nag Hammadi-kodeksenes sammensetning
utgjøres av Wolf-Peter Funks hypotese, på bakgrunn av den språklige variasjonen
vi finner i Nag Hammadi-kodeksene, om at tekstene har beveget seg
opp og ned Nilen i sin tradering:
83 Se Goehring, “The Provenance,” 252–53.
84 Se f.eks. Armand Veilleux, “Monasticism and Gnosis in Egypt,” i The Roots of Egyptian
Christianity (ed. Birger A. Pearson and James E. Goehring; SAC; Philadelphia: Fortress Press,
1986), 284; Goehring, “The Provenance,” 240, 249; J. Montserrat-Torrents, “The Social and
Cultural Setting of the Coptic Gnostic Library,” Studia Patristica 31 (1997): 477–78.
85 Se Epiphanius, Panarion 67; Karl Heussi, Der Ursprung des Mönchtums (Tübingen: Mohr
Siebeck, 1936), 58–65; Wisse, “Gnosticism and Early Monasticism,” 438–40; James E.
Goehring, “Hieracas of Leontopolis: The Making of a Desert Ascetic,” i Ascetics, Society, and
the Desert: Studies in Early Egyptian Monasticism (SAC; Harrisburg, PA: Trinity Press,
1999), 110–33; Goehring, “The Provenance,” 249.
86 Se Montserrat-Torrents, “Social and Cultural Setting,” 481.
87 Jfr. Stephen Emmel, “Religious Tradition, Textual Transmission, and the Nag Hammadi
Codices,” in The Nag Hammadi Library After Fifty Years: Proceedings of the 1995 Society of Biblical
Literature Commemoration (ed. John D. Turner and Anne McGuire; NHS 44; Leiden: Brill,
1997), 36.
- 48 -