Meddelanden 24 (2009) (PDF 780 kB - Nytt fönster) - Centrum för ...

Quite evidently, at least a few of our ‘texts’ – in some Coptic version and format – did a
great deal of travelling along the Nile valley before they arrived in the Nag Hammadi
region. During these travels, they were doubtless part of the luggage of certain persons
(who may or may not have been interested in their specific contents). They may have
changed carriers from time to time, and they were probably taken out of the bag at a
number of places – to be read, modified, copied (thus, in a sense, ‘published’) so as to
multiply into several chains of transmission. 88
Dette er et høyst interessant perspektiv som i større grad fortjener å tas med i
betraktning når vi diskuterer både kodeksenes og tekstenes opphavsmenn,
innehavere og brukere, og som også gir god mening innenfor en monastisk
kontekst.
Diskusjonen rundt et mulig monastisk opphav for Nag Hammadikodeksene
har altså etterhvert kjørt seg fast, og nytenkning må til for å kunne
føre debatten videre. Et viktig bidrag til dette har kommet i form av Michael
Williams’ grundige argumentasjon mot bruken av kategorien “gnostisisme”
(både i sin alminnelighet, og spesielt i forhold til Nag Hammadi-biblioteket). 89
Williams konklusjoner er av stor betydning både for studiet av kodeksenes
opphav såvel som for studiet av tekstene selv, som begge har viklet seg inn i
oppkonstruerte problemer knyttet til gnostisisme-kategorien. Etter fullstendig
å ha avvist spørsmålet om brukerne av Nag Hammadi-kodeksene var tilhengere
eller motstandere av “gnostisismen,” har Williams konkludert med at
kodeksene mest sannsynlig var i bruk blant kristne munker i Egypt i det fjerde
århundre og at disse kan karakteriseres ved følgende trekk: (1) De aksepterte i
utgangspunktet at verden ble skapt av en lavere guddom enn den høyeste
Gud; (2) de var meget interesserte i spekulasjon rundt guddommelighetens
natur og overjordiske verdener; (3) de fokuserte på sjelens endelige transcendens
av den skapte verden og spirituell praksis som var rettet mot dette målet;
og sist men ikke minst, (4) de anså ikke disse holdningene for å være ikke-
88 Wolf-Peter Funk, “The Linguistic Aspect of Classifying the Nag Hammadi Codices,” i Les
textes de Nag Hammadi et le problème de leur classification: Actes du colloque tenu à Québec du 15
au 19 Septembre 1993 (ed. Louis Painchaud and Anne Pasquier; BCNH Études 3; Québec: Les
presses de l’Université Laval, 1995), 145.
89 Se spesielt Michael Allen Williams, Rethinking “Gnosticism”: An Argument for Dismantling a
Dubious Category (Princeton: Princeton University Press, 1996). For en konsis oppsummering
av de viktigste argumentene, samt svar på noen av innvendingene som kom i etterkant av
denne boken, se Michael Allen Williams, “Was There a Gnostic Religion? Strategies for a
Clearer Analysis,” i Was There a Gnostic Religion? (ed. Antti Marjanen; Publications of the
Finnish Exegetical Society 87; Helsinki: Finnish Exegetical Society, 2005), 55–79. Se også
Karen L. King, What is Gnosticism? (Cambridge, Mass.: Belknap Press/Harvard University
Press, 2003); Karen L. King, “The Origins of Gnosticism and the Identity of Christianity,” i
Was There a Gnostic Religion? (ed. Antti Marjanen; Publications of the Finnish Exegetical
Society 87; Helsinki: Finnish Exegetical Society, 2005), 103–20; Morton Smith, “The History of
the Term Gnostikos,” i Sethian Gnosticism (ed. Bentley Layton; vol. 2 of The Rediscovery of
Gnosticism: Proceedings of the International Conference on Gnosticism at Yale, New Haven,
Connecticut, March 28–31, 1978; SHR 41; Leiden: Brill, 1981), 796–807.
- 49 -