15.10.2013 Views

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

8<br />

1 KONJUUNKTURER<br />

OG O MARKEDEER<br />

Tabell 1.1 Makroøkonommiske<br />

hovedstøørrelser.<br />

Progn noser for <strong>2013</strong> oog<br />

2014.<br />

BNP<br />

Inflasjonn<br />

Arbeidsledighet*<br />

Prosentvis eendring<br />

fra året før,<br />

der ikke annet fframgår.<br />

* Nivå .Kilde:<br />

IMF World Economic<br />

Outlook, April <strong>2013</strong><br />

1.3 Arbeiddsstyrke,<br />

sysse elsetting og arbeidsledighet<br />

Kilde: Statisstisk<br />

sentralbyrå<br />

1.4 Inflasjon<br />

og styringssrente<br />

2012<br />

Kilde: Statisstisk<br />

sentralbyrå og g Norges Bank<br />

De framvoksende<br />

økonnomiene<br />

vokseer<br />

fortsatt sterkere<br />

enn<br />

industrilaandene,<br />

se figuur<br />

1.1, men utvviklingen<br />

skylddes<br />

i stor<br />

grad den høye vekstenn<br />

i Kina. Etterren<br />

oppbrem msing ved<br />

inngangenn<br />

av 2012 tok veksten i kineesisk<br />

økonomii<br />

segopp mot slutten<br />

av året. I fførste<br />

kvartal <strong>2013</strong> avtok im midlertid<br />

veksten nnoe<br />

igjen. Forts satt er det i stor<br />

grad invest teringene<br />

som driveer<br />

BNP‐vekstenn,<br />

og det gjensstår<br />

å se om til ltak for å<br />

øke vekstten<br />

i konsumet t vil virke. I maange<br />

av de anddre<br />

store<br />

framvoksende<br />

økonomiiene<br />

avtok vekksten<br />

betydelig g i 2012.<br />

IMF ventter<br />

oppgang i aktiviteten fram mot 2014,<br />

men<br />

2,2<br />

2,1<br />

8,1<br />

FINANSTILSSYNET<br />

FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />

USA<br />

<strong>2013</strong><br />

1,9<br />

1,8<br />

7,7<br />

2014<br />

3,0<br />

1,7<br />

7,5<br />

Euroområdet<br />

2012 <strong>2013</strong> 2 2014<br />

2012<br />

-0,6 -0,3 -<br />

1,1 7,8<br />

2,5 1,7 1,55<br />

2,6<br />

11,4 12,3 1 12,33<br />

4,1<br />

Kina<br />

<strong>2013</strong> 2014<br />

8,0 8,2 2<br />

3,0 3,0 0<br />

4,1 4,1 1<br />

veekstratene<br />

i Brasil, B Russlandd<br />

og Sør‐Afrikkaantas<br />

å bli 33‐4<br />

prosent.<br />

For Inddia<br />

ventes en vvekst<br />

i overkannt<br />

av 6 prosent t.<br />

NNORSK<br />

ØKOONOMI<br />

DDen<br />

svake utvikklingen<br />

i indusstrilandenes<br />

økkonomi<br />

forvenntes<br />

å bidra til lav eetterspørsel<br />

frra<br />

utlandet de neste par åre ene.<br />

Saamtidig<br />

forvenntes<br />

det interrnasjonale<br />

renntenivåetåforrbli<br />

laavt<br />

i lang tid. DDette<br />

vil bidra ttil<br />

å holde norsske<br />

renter lavee<br />

og<br />

opprettholde<br />

innnenlandsk<br />

etterspørsel.<br />

I 2012 økte BNNP<br />

for Fastlandds‐Norge<br />

med 3,5 prosent, som<br />

err<br />

det høyeste siden s 2007. Peetroleumsutvinnningen<br />

holdt seg<br />

oppe<br />

og bidro til at BNP totalt<br />

økte medd<br />

3,2prosent. De<br />

viiktigste<br />

vekstk komponentenee<br />

på etterspørsselssiden<br />

kom fra<br />

privat<br />

forbruk og boliginves steringer samt<br />

investeringeer<br />

i<br />

petroleumssekt<br />

toren, som blee<br />

understøttettavhøyoljepris.<br />

Innvesteringer<br />

i fastlandsøkonnomien<br />

og ekspporten<br />

bidro ttil<br />

å<br />

dempe<br />

veksteen.<br />

Et strammt<br />

arbeidsmmarked<br />

og ggod<br />

løønnsomhet<br />

i deler av no orsk næringssliv<br />

førte til at<br />

løønnsveksten<br />

ble høy også<br />

i 2012, se tabell 1.2. 1<br />

AArbeidsledighet<br />

ten økte mot slutten av årret,<br />

se figur 1.3. 1<br />

VVeksteninors<br />

sk økonomi avtok<br />

markert i fjerde kvar rtal<br />

2012.<br />

Utvikling geni industrip produksjonen var særlig svvak,<br />

noe<br />

som he enger sammeen<br />

med opppbremsingen<br />

i<br />

innternasjonal<br />

økkonomi.<br />

Prisstigningen<br />

hhar<br />

vært megeet<br />

lav det siste året, se figur 11.4.<br />

DDette<br />

skyldessæ ærlig nedganggen<br />

i strømprisser,<br />

men også nnår<br />

det<br />

justeres forr<br />

endringeriav vgifter og enerrgipriser,<br />

er prris‐<br />

veeksten<br />

stabilt lav. Lavkonjunktur<br />

ute og ssterk<br />

kronefø ørte<br />

tiil<br />

at Norges Bank<br />

senket rentten<br />

til 1,5 prosent<br />

i mars 20112.<br />

Både<br />

Norges Bank og Statistisk<br />

sentraalbyrå<br />

venter at<br />

konjunkturoppg<br />

gangen fortsetter<br />

de nærmmeste<br />

årene, men m<br />

prognosene<br />

er noe nedjuste ert som følge av svekkelsen<br />

i<br />

innternasjonal<br />

øøkonomi.<br />

Vekst ten i BNPforFastlands‐Norge foorventes<br />

å bli redusert, særrlig<br />

i inneværeende<br />

år, se tabbell<br />

1.2,<br />

men den vil v fortsatt ligge<br />

over trenddveksten,<br />

som er<br />

beregnet<br />

til rundt2,5proosent.<br />

Det err<br />

i førsterek kke<br />

innnenlandsk<br />

eetterspørsel<br />

som vil biddra<br />

til høyere<br />

produksjon.<br />

Eksportrettet<br />

virksomhet mmå<br />

kjempe om<br />

mmarkedsandeleer<br />

i stort sett stagnerende s<br />

mmarkeder<br />

og med m<br />

svvekket<br />

norsk kkostnadsmessig<br />

konkurranseeevne.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!