Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 Styrinngsrente, Niboor og OMF-rentte Kilde: Thommson Reuters, DNB B Markets 2.21 DNB Markets indikaative påslag for seniorobligassjoner og OMF mmot 3mnd.-Nibo or, 5 år Kilde: DNB Markets BANKENNES FINANSIE ERING Bankeness finansieringbestårihoveedsak av innskudd fra kunder oog innlån fraa penge‐ ogverdipapirmaarkedene. Kundeinnnskudd har vær rt en stabil kildde til finansier ring, også gjennom perioder medd finansuro, som blant an nnet kan tilskrives innskuddsgarantiordninggen til BBankenes Sikringsfoond. Garantior rdningen dekker inntil2mil ll. kroner per innskkyter per bankk, og garanterrte innskudd utgjør u 55 prosent aav totale innskkudd fra kundeer i norske banker ved utgangen av 2012. I et leengre perspekktiv har kundei innskudd som andeel av total finnansiering sunnket. I 2004 utgjorde kundeinnskudd 56 prosent av samleet finansieringg, mot 47 prosent i 2012, se figur 2.24. Nedgangen i kundei innskudd stoppet i 2012, og innskuddene økte med 7 prosen nt i løpet av året. DDet var særligde mellomstorre bankene soom hadde sterk innskuddsvek kst. Norskee bankers totale innskuddssdekning innsskudd som anddel av utlån har h økt de seneste årene, se figgur 2.25. Innnskuddsdekninngen på konsernnivå, som inkluderer overførte uttlån til kredittforretakene, var 556 prosent ved utgangen av 22012, FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 2. .22 Obligasjonsutstedelser pper år Note: Kredittforetakk utsteder i all hovvedsak OMF. Kildee: Stat. sentralbyrå å 2. .23 Gjenværennde løpetid, oblligasjonslån till forfall etter 20013 Kilde: Finanstilsyne et soom tilsvarer een økning på 2 prosentpoenng det siste årret. Innnskuddsdeknningen i morbankene var 88 pprosent. Bankenes markkedsfinansierin ng har økt marrkant etter at det ble mulig fo or bankene å utstede OMF gjennom kredittforetak i 2007. Mar rkedsfinansieriing utgjorde 45 prosent av tota al finansiering ved utgangen av 2012, mot 35 prosent i 2004. De storebankkene har betyddelig større an ndel mmarkedsfinansi iering enn min ndre banker, ssom i størregrrad baserer seg på iinnskuddsfinansiering. Bankkene har blitt mmer avvhengig av maarkedsfinansie ering, men løppetiden på dennne finansieringen har økt. Andelen finansierring med løpe etid ovver ett åår utgjorde 65 proseent av to otal mmarkedsfinansi iering, og hove eddelen av dettte var OMF. En betydelig andel av ma arkedsfinansierringen i norsske banker består aav innlån fra uutlandet, se figgur 2.26. Deter e i hovedsak de største bannkene som benytter dennne mmuligheten etteersom størrelsse og kredittvuurdering er vik ktig foor tilgangen till finansiering ffra utenlandskke kilder. Gjeldd til utlandet utgjo orde nærmeere 60 proosent av tootal mmarkedsfinansi iering inkl. alll interbankgjeld ved utgange en
2.2 24 Utvikling i fiinansieringskil lder, banker ogg OMF-foretak, jus stert for valutaainnskudd i senntralbanker Kildde: Finanstilsynett 2.2 25 Innskuddsddekning Kildde: Finanstilsynett av v 2012. Sammmenliknet me ed året før hhar andelen av ma arkedsfinansieering fra utlan ndet med løpettider over ett år øk kt, i hovedsakppå bekostning av utenlandsffinansiering me ed koortere løpetid. De e største norskke bankene haar også betydeelig finansierin ng me ed løpetid undder 3 måneder i penge‐ og kapitalmarkeden ne. Av v totalmarkeddsfinansiering utgjorde dettee 29 prosent, og ho oveddelen var innlån fra utla andet. Når bankkene har en st tor an ndel kortsiktigg markedsfinannsiering, gjør dette dem mer m sårbare for enn forverretsiituasjon i dee internasjonaale kaapitalmarkedenne. Norske baanker hadde vved utgangen av 20 012 betydeligee innskuddiut tenlandske senntralbanker, noe som bidrar tiil å reduserre sårbarheten knyttet til refinansieringsbbehovet. Fin nanstilsynets langsiktige likviditetsindikkator har væ ært be enyttet i oppføølgingen av ba ankenes likvidiitetsrisiko siden 20 002. Indikatoreen viser forho oldet mellom bbankenes finaan‐ sie eringmedløppetid over ettt årherunderrobligasjonslå ån ink kl. OMF, gjeld ttil kredittinstittusjoner, ansvaarlig lånekapittal 2.26 Marrkedsfinansieriing (ikke fratruukket innskuddd i sentralbbanker), banker r og OMF-foret tak Kilde: Finaanstilsynet 2.27 Finaansiering med løpetid over ett år som andeel av illikvide eiendeler Kilde: Finaanstilsynet 2 SITUUASJONEN I BBANKENE og egenkapital, samt kundeinnskud k dd uavhengig aav løpetid som anddel av illikvid de eiendeler. Indikatoren hhar øktde senere årene, og utg gjorde 102 prrosent ved utggangen av 2012, see figur 2.27. Deenne indikator ren har likhetsstrekk med Net Stabble FundingRaatio NSFR, som i CRD IV eer foreslått innført med et minsttekrav på 100 prosent fraa 2018, se definisjoon i Tema I. FFram til kravett tilNSFRinnfføres i det norske regelverket, , vil Finannstilsynets llangsiktige likviditeetsindikator benyttes i opppfølgingen av likviditeetsrisiko. bankenes BANKEENES LIKVIDIITETSBUFFER Bankenee skalha tilstrrekkelige likvidditetsbuffere tiil å tåle en periode med begrense et tilgang på liikviditet. I CRDD IV er det nye minnstekravet til likviditetsbufffer, Liquidity Coverage Ratio LCR, foreslå ått innført fra 2015. Finaanstilsynet vurderer det som viktig at bbankene tidliig starter tilpasninngen til det koommende likviiditetskravet oog innførte kvartalsvis rapportering av LCR for aalle norsker baanker fra FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 29
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?