Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

66 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I IKKE-FINAANSIELLE FORETAK Tabell IV.33 Spredning i soliditeten s i noorske ikke-finannsielle aksjeselskap. 1988-19993 (bankkrisenn) og 2007-2011 (finanskrisen n). Prosent Medianseelskapet 75% svakkeste selskap 90% svakkeste selskap 95% svakkeste selskap Medianseelskapet 75% svakkeste selskap 90% svakkeste selskap 95% svakkeste selskap Kilde: Finanstilsynet Den bokføørte egenkapittalandelen sveekket seg noe blant de minst soliide selskapenee i første del avv finanskrisen, , men tok seg dereetter litt oppp igjen i 2011, se tabell IV.3. Egenkapittalandelen styyrket segi meddianselskapet og blant de mer soolide selskapenne gjennom hele denne perio oden. Ved utgangen av 2011 var eegenkapitalanddelen betydelig høyere enn ved inngangen ttil bankkrisenn bådeforsolide og mindresolide selskaperr. Utviklingen er om lag dee samme innenfor deulikehoveednæringene, men nivåene varierer. For eksemmpel hadde medianselskape m et og de mindre solide selskapenne innenfor eie endomsnæringgen ikkesærlighøyere egenkapittalandel ved utgangen av 20011 enn ved innngangen til bankkrrisen. LIKVIDITTET Det første tegnet på øøkonomiske problemeriettselskap kommer ofte i formm av en sveekkelse i likvviditeten. Likviditetten er derfor d en viktig fak ktor i kredittrisikosammenheng. Det er immidlertid vannskelig å måle selsskapenes likviditet, siden likviditetsindikatorene varierer mye gjennomm åretogårssregnskapet kun k viser situasjoneen per 31.12. De ulikelikvidditetsindikator rene kan også enddre segogså selskapsstrukturer mv. overtidsomfølgeavenddringer i ANALYSSE AV SELSSKAPENES KREDITTRISIKO BASERTT PÅ SEBRAA-MODELLEEN SEBRA‐modellen predikkerer sannsynligheten for mmislighold i norske ikke‐finansieelle aksjeselskkap. Som forrklarings‐ variabler bruker modelllen nøkkeltalll beregnet me ed basis i informasjon fra seelskapenes årsregnskaper r samt selskapennes bransjetilhørighet ogg alder. Selsskapenes gjeldsbetjeningsevne ogg bokførte egennkapitalandel se over FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 Baankkrisen 1988 16 1 -30 -73 Finnanskrisen 2007 24 10 -9 -48 1989 16 0 -40 -95 2008 25 10 -10 -50 1990 14 -3 -50 -120 2009 26 10 -14 -60 IVV.3 Risikovekteet gjeld i prosent av total renttebærende gjeld og i prosent av bankenes egen nkapital Kilde: Finanstilsyne et 1991 15 -2 -54 -135 2010 27 10 -14 -64 1992 err sentrale forkklaringsvariabler i modellen. SEBRA‐modelllen err estimertpådatafrasluttten av 1980‐ttallet og fram til 2006. Omfatte ende testing og validerinng indikerer at mmodellen er reelativtgodtilåpredikere mmislighold ettt år frram i tid. SEBRRA‐modellen haar vært i bruk i Norges Bankk og Finanstilsynet i mange år. RRISIKOVEKTEET GJELD OGG GJELDSVEKTET MMISLIGHOLDSSANNSYNLIGGHET Seelskapenes samlede risikovektede gjeld hhar siden midtten avv 1990‐tallet vært relativ vt lav og stabbil i forholdtil bankenes egenk kapital, se figu ur IV.3. Ved utgangen av 20012 utgjorde den ris sikovektede gj jelden anslagsvvis 21 prosentt av bankenes egennkapital, mot 28 prosennt i 2008. Til saammenligningg utgjordedeen151 proseent av bankennes eggenkapital i 1991. Det var en e kraftig øknning i den risiko‐ 18 1 -49 -138 2011 28 10 -10 -53 1993 20 3 -45 -130
ve ektede gjeldenn sett i forrhold til selsskapenes totaale rentebærende ggjeldibegynnnelsen av finaans‐krisen. Men ve eksten i norskk økonomitok k segrasktopppigjen, og de en relativt sterrke veksten bidro til lave ere mi isligholdsannssynligheter. Risikovektet gjeld øker kraftigg i forholdtilttotal gjeldi både referanse‐ og sstressbanen f figur IV.3. I referansebanen sk kyldes økningen i stor grad aat selskapeness rentekostnadder øk ker som følge av relativt hø øy gjeldsvekst og en økningg i rentenivået. Dett er forutsatt aat selskapeness samledeårlige gje eldsvekst vil være mellomm 6,5og7,8prosent i heele pe erioden, mens bankenes gjeennomsnittligee utlånsrente til ikk ke‐finansielle foretak foruttsettes å øke fra 4,8 til 66,9 pr rosent i løpet av perioden tabell IV.1. Dette har st tor inn nvirkning på sselskap med høy h gjeldsbyrdde. I stressbanen vil l selskapenes inntjening relaativt sett svekkke seg mer ennn gje eldenvilredduseres. Ved utgangen av 2016 vil den ris sikovektede gjjelden være hhøyere sett i forhold til den tot tale gjelden ennn tilfellet var uunder bankkriisen. Selv om det d er stor usikkerheet knyttet til fr ramskrivningene, spesielt fle ere år fram i tid, illuustrerer de at selskapene s er ssårbare for både en n nedgangskonnjunktur og øktte renter. Ut tviklingen i risiikovektet gjeldd har vært omttrent den sammme for r de fleste av hhovednæringenne siden slutten av 1980‐tallet, me en nivåene err forskjellige. Ved V utgangen av 2011 hadde eie endomsnæringgen mest risik kovektet gjeld måltiløpende kroner. Men dennne næringen hadde samtiddig lavest risik ko‐ ve ektetgjeldifforholdtilnæ æringens totalee rentebærende gje eld. RISIKOMIGRERRING Fo or å få et mer detalje ert bilde av utviklingen i kredittrisikoen eer det relevantt å analyserehhvordan selskaap‐ en nes gjeldfordeeler seg mellomm ulike risikokklasser og i hv vil‐ keen grad gjeldenn migrerer melllom risikoklasssene over tid. I ffigurIV.4aogberdenren ntebærende gj ris sikoklasser baasert på selsk kapenes mislig he eter. Risikoklasse 1 er laveste risik ris sikoklasse 10 erhøyesteriisikoklasse. Se fak ktisk mislighhold er ikke inkludert i ris sikoklassen. VVed utgangen av 2011 var selskapenes gjeeld i detrehøyeste risiko pr rosent i den høøyeste risikokklassen. un nder bankkriseen var tilsvare pr rosent. Andelenn gjeldi de hø fal lt betydelig i forhold til fin nanskrisen. Deen gjennomsn he eten blant selskapeneirisik 20 010 til 2011. DDet er ofte de s me erker effektene av vanskelig 17 elden delt inn n i gholdsannsynliig‐ koklasse, mens elskap som er r i i den høyesste r 8 prosentav oklassene og 2 I dee svakesteåren ne nde tall henhooldsvis 35 og 119 øyeste risikokllassene har oggså l det svakesste året undder nittlige misliggholdsannsynliig‐ oklasse 10 økkte imidlertid ffra svakeste selskapene som før rst ere økonomiskke tider. 17 M Misligholdsannsynnlighet større enn henholdsvis 3 og 8 prosent. TEMA IV FINANSIEELL SÅRBARH HET I IKKE-FINANSIELLE FFORETAK IV.4a og b Rentebæren nde gjeld i ulikee risikoklasserr. Norske ikke-finaansielle aksjeseelskap ekskl. utvinning u av oljje og gass Kilde: Finaanstilsynet FORBEEHOLD KNYTTTET TIL SEBRA-PREDIKSSJONENE Det er vviktig å ta hen nsyn til at misligholdsannsynlighetene slik de er beregnet i SEBRA‐moodellenogide fleste tradisjonnelle kredittri isikomodeller estimerersannsynlig‐ heten for at et selskap skkal mislighoolde sine gjeldsforrpliktelser bbasert på historisk oobserverte forklarinngsvariabler. Hvis det ko ommer en kkraftig og vedvarende nedgangskkonjunktur, vil selskapenes iinntjening, egenkappital og likvidittet generelt sv vekkes. Dette vvil bidratil å øke mmisligholdsannnsynlighetene og dermed till atstadig flere sellskap vilmigre ere tilhøyerissikoklasser. Seelskapenes gjeld vil ikke automatisk reduseres i en nedganggskonjunktur. Videre vil ttrolig eiendomsprisene svekke seg og derm medbidratilåredusere vverdien på bankenees pantesikker rheter. Resulttatet kan bli en kraftig økning i bankenesutlånstap. Dette i kombinasjonn med økte risikoveekter for IRRB‐bankene vvil derfor biidra til å reduseree bankeneska apitaldekning. Bankene kan derfor bli "tvungett" til å reduserre sin utlånsveekst, elleri verrste fall bli nødt till å selgeunn na utlån og andre eiendeeler for å oppretthholde kapitaldekningen. Når r mange bankeer må gjøre dette sammtidig, vil likvviditeten og priisene presses FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 67
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19: 16 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 70 and 71: 68 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?