Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I IKKE-FINANSIELLE FORETAK Tabell IV.1 Referanse- og stressbane. Prosentvis endring fra foregående år Realøkonomi BNP for Fastlands‐Norge i faste priser Renter og valutakurs Tremåneders pengemarkedsrente (NIBOR) Bankens gj.sn. utlånsrenter (Foretak) iii Beregning av misligholdsannsynligheter og risikovektet gjeld Nøkkeltall fra de framskrevne årsregnskapene brukes på samme måte som for de historiske regnskapene til å beregne misligholdsannsynligheter i SEBRA‐modellen. En ny misligholdsannsynlighet beregnes for hvert enkelt selskap i referanse‐ og stressbanen. Risikovektet gjeld beregnes ved å multiplisere misligholdsannsynlighetene med framskrevet rentebærende gjeld. Det er viktig å påpeke at utvalget holdes konstant gjennom hele framskrivingsperioden. Det betyr blant annet at det forutsettes at ingen selskap går konkurs eller avvikles uansett hvor svake nøkkel‐tallene i årsregnskapene er. Enkelte selskap vil derfor bli liggende i utvalget med en "urealistisk" høy misligholdsannsynlighet, og dermed trekke opp anslaget for risikovektet gjeld. På den annen side vil en konkurs eller avvikling føre til at hele eller deler av kreditorenes utlån ville måtte avskrives. 15 Et uendret utvalg innebærer også at ingen nye selskap kommer til i løpet av framskrivingsperioden. Nystartede selskap har i gjennomsnitt større sannsynlighet for å gå i mislighold eller 15 Dette vil avhenge av realisasjonsverdien av eventuelle pantesikkerheter. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 Referansebane Stressbane 2012 2013 2014 2015 2016 2013 2014 2015 2016 3,5 2,6 3,1 2,8 2,8 1,4 ‐1,1 ‐1,5 0,9 2,2 1,9 2,5 3,5 4,0 1,3 1,5 1,5 1,8 4,8 4,8 5,4 6,4 6,9 4,3 4,5 4,5 4,8 Nominell valutakurs (I‐44) ‐1,2 ‐3,2 ‐1,1 0,5 1,7 2,9 0,6 0,6 ‐1,0 Priser og lønninger Årslønn 4,0 3,8 3,9 4,1 4,5 1,9 1,0 2,1 2,3 Konsumpriser, KPI 0,8 1,5 1,4 1,8 2,4 0,5 0,5 0,5 0,5 Næringseiendomspriser 1,0 3,6 3,7 3,1 2,8 ‐2,5 ‐27,5 ‐4,3 ‐15,7 Kreditt Kreditt til husholdninger 7,1 7,8 8,5 8,3 8,0 5,6 2,5 ‐1,8 ‐2,3 Kreditt til ikke‐finansielle foretak 6,7 7,8 7,5 6,8 6,5 3,4 ‐1,3 ‐3,7 ‐2,3 Kilder: SSB og Finanstilsynet konkurs enn etablerte selskap. 16 Det er vanskelig å kvantifisere effekten av denne "avgangs‐ og tilgangsproblematikken". I figur IV.1 og i etterfølgende analyser er SSBs anslag for utviklingen i makrotallene lagt til grunn som referansebane. Som stressbane er utviklingen gjennom den norske bankkrisen på slutten av 1980‐ og begynnelsen av 1990‐ tallet lagt til grunn, se tabell IV.1. I følge referansebanen vil selskapenes samlede inntjening og gjeld øke om lag i samme takt fram mot 2016 figur IV.1. Det betyr at den samlede gjeldsbetjeningsevnen vil holde seg om lag uendret denne perioden. I stressbanen vil inntjeningen svekke seg betydelig, samtidig som gjelden vil holde seg på om lag samme nivå. En slik utvikling vil innebære at selskapenes samlede gjeldsbetjeningsevne ved utgangen av 2016 vil ha falt ned til bunnivået under bankkrisen. Både medianselskapet og de svakeste selskapene målt ved gjeldsbetjeningsevnen svekket sin gjeldsbetjeningsevne de første årene av finanskrisen, se tabell IV.2. Det var deretter en marginal forbedring. Men gjeldsbetjeningsevnen var 16 En av forklaringsvariablene i SEBRA-modellen er selskapet alder.
Ta abell IV.2 Gjeldssbetjeningsevnnen i norske ikkke-finansielle aksjeselskap. 1988-1993 (ban nkkrisen) og 2007-2011 (finannskrisen). Pr rosent Medianselskape M t 75% svakeste seelskap 90% svakeste seelskap 95% svakeste seelskap Bankkrisenn 1988 2007 2008 2009 2010 2011 Medianselskape M t 12 10 9 9 10 75% svakeste seelskap 1 -1 -1 --1 0 90% svakeste seelskap -14 -19 -200 -1 19 -17 95% svakeste seelskap -36 -43 -455 -4 44 -41 Me edianen viser gjelddsbetjeningsevnen til selskapet soom ligger midt i enn rangering fra beest til svakest gjeldsbetjeningsevnee. Persentilene i ttabellen viser gje eldsbetjeningsevneen til selskapene i den svakeste haalvdelen av ranger ringen. Antall selsskap i utvalget varrierer fra 43 000 i 1988 til 138 000 i 2011. Kilde: Fin nanstilsynet for rtsatt svakere for media anforetaket og de svakesste selskapene ved utgangen av 2011 enn veed inngangen til fin nanskrisen. Viddere hadde de e svakeste selskapene om lag samme gjeldsbbetjeningsevnee som ved inngangen til ba ankkrisen. De hhar derfor ikkke noe bedre uutgangspunkt nå n til å takle en periode med svekket innttjening enn ffør ba ankkrisen. SO OLIDITET So olide selskap viil, andre forhold likt, være i bbedre stand til å tål le en periodee mednegativvutviklingennnselskap med då årlig soliditett. Soliditeten måles oftee ved bokfø ørt eg genkapitalandeel, dvs. bokfø ørt egenkapittal dividert på p bo okført verdi aav eiendelene. Bokførtverddikanvære en mi isvisende indikkator for fakti isk verdi, spessielt i tider med sto or aktivitet og betydelige enddringer i prisnnivået. De norske regnskapsreglenne er relativt konservative k i den forstand at de e tar utgangspunkt i eiendelens anskafffelseskost med på åfølgende årligge av‐ og nedsk krivninger. Dett er normalt ikke till latt å skrive oopp verdien av v en eiendel i regnskapet. DDet be etyr at mulighhetene for "oppblåste" verdieribalansen be egrenses. Oppbblåste eiendommsverdier kan llikevel avleires i regnskapene vved at selsk kapene kjøper eiendom til ov vervurderte prriser rett før eiendomsprisene begynnerr å fal lle. Det er oggså viktig å hu uske at eienddom eller anddre eie endeler som hhar liten eller r ingenalternnativ anvendellse kaan være oveervurdert i balansen. I motsetning til gje eldsbetjeningsevnen se oveer, som i hovvedsak er baseert på å reelle størrellser, er det derfor større usiikkerhet knytt tet til selskapenes bbokførte egenk kapitalandel. 5 -4 -20 -38 Finanskrissen TEMA IV FINANSIEELL SÅRBARH HET I IKKE-FINANSIELLE FFORETAK 1989 5 -4 -21 -39 1990 4 -6 1991 5 --5 -288 -2 27 -566 -5 54 1992 19933 IV.2 Bokkført egenkapitalandel* i nors ske ikke-finansielle aksjeselskap *Bokført egenkapital i prrosent av bokførrt verdi av totalle eiendeler. Kilde: Finnanstilsynet Selskapeenes samlede bokførte egenkapitalanndel nær fordobleet seg på 1990‐tallet, se figur r IV.2. Siden beegynnelsen av 2000‐tallet har imidlertid egenkapitalandeelen ligget relativt sstabilt på mellom 35 og 40 pprosent. Utvikliingen har i grove trekk vært lik innnenfor de ulikke hovednærinngene, men nivåene varierer. Ingen av hovednæringene haddee en samlet egenkappitalandel lave ere enn 30 prrosent ved utggangen av 2012. Taallene indikerer at selskapeenes samlede ssoliditet er god. Solliditeten er og gså langtbedreenn ved innngangen til bankkrissen. Selskapen nes samledeeggenkapitalanddel svekker seg baree marginaltisstressbanen. Det D skyldes hovedsakelig at mangge selskap vil ha positivt rresultat, og deermed kan tilbakehholde overskud dd, også i en nnedgangskonjuunktur. Det vil bidraa til å bygge opp egenkapitaleen. 6 -3 -25 -53 FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 7 -1 -20 -50 65
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
12 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 16 and 17: 14 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 18 and 19: 16 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?