Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
utenfor<br />
grensenn<br />
forhistoriskkevariasjonerr innenfor et så<br />
be egrenset tidsrom.<br />
Over syv vmåneders‐periodenfraju<br />
uni<br />
20 012 til januar <strong>2013</strong> økte obbligasjonsgjeldssandelen<br />
med d 2<br />
pr rosentpoeng. Gjennomsnit ttlig vekst i tilsvarende<br />
sy yvmåneders‐peerioder<br />
juni‐januar<br />
fra 19988<br />
til <strong>2013</strong><br />
nu ull, og standarddavviket<br />
er 1 prosentpoeng.<br />
p<br />
er<br />
Fig gur V.23 viser<br />
resultater fra f en simulerring<br />
der det er<br />
an ntatt at finansieeringspostene<br />
hver månedfframover voksser<br />
tils svarende gjennnomsnittlig<br />
prosentvis mmånedsvekst<br />
ffra<br />
pe erioden juni 2012 til jan nuar <strong>2013</strong>. Gjennomsnittl lig<br />
må ånedsvekst i denne perioden<br />
var 0, ,1 prosent ffor<br />
kredittkilder<br />
i aalt,<br />
‐0,2 prosen nt for bankgjeeld,<br />
‐1,2 prose ent<br />
for r kredittforetaaksgjeld,<br />
‐0,2 prosent for sertifikatgjeld<br />
og<br />
2,3 3 prosentforobligasjonsgjeeld. Allerede veed<br />
inngangen til<br />
20 014vilobligassjonsgjeldsand delen i simulerringen<br />
ha vokkst<br />
me ed 4 prosentpooeng,<br />
til 15 prosent<br />
av samleet<br />
gjeld. Dette er<br />
ikk ke historisk hhøyt,<br />
mennivååetnåspåhisstorisk kort tid.<br />
Øk kningen i simulert<br />
obligasjonsgjeldsanndel<br />
over toolv<br />
må åneder er lanngt<br />
høyere eenn<br />
historisk gjennomsnittl lig<br />
øk kning og vaariasjon<br />
i tolvmånederse<br />
t<br />
endringer ovver<br />
tils svarende periioder<br />
januar r tiljanuar. Gjennomsnittl lig<br />
tol lvmånedersenndring<br />
fra januar tiil<br />
januar i<br />
ob bligasjonsgjeldsandelen<br />
i perioden<br />
1988‐2<strong>2013</strong><br />
er lik nuull<br />
og g standardavviiket<br />
er lik 1 prosentpoeng.<br />
p<br />
Tolvmåneder rs‐<br />
ve eksten i obligasjonsgjeldsanddelen<br />
fra januaar<br />
til januar hhar<br />
alddri<br />
tidligereiperioden19 988‐<strong>2013</strong> værtt<br />
såhøysom m i<br />
sim muleringen. DDen<br />
høyeste årlige å vekstenn<br />
frajanuartil jannuar<br />
i periodeen<br />
1988‐<strong>2013</strong> er 2 prosentpoeng.<br />
Bildet blir<br />
ga anske likt ddersom<br />
det i simuleringgene<br />
antas at<br />
må ånedsveksten i finansieringsspostene<br />
framover<br />
blir lik de en<br />
gje ennomsnittligee<br />
absolutte månedsveksten<br />
m<br />
n mrd. kroneer<br />
fra a juni 2012 til jjanuar<br />
<strong>2013</strong>.<br />
Sim muleringene eer<br />
ikke ment som prognoseer,<br />
og kan væære<br />
ur realistiske. Dett<br />
er usikkert om foretakenne<br />
kan fortset tte<br />
reduksjonen<br />
av bbankgjeld<br />
frammover<br />
i tilsvareende<br />
tempo soom<br />
an ntatt i simulleringene.<br />
Ko ontrakter med<br />
ulik løpet tid<br />
be egrenser hvor mye bankgjellden<br />
kan reduuseres.<br />
De flesste<br />
no orske foretak er for små ttil<br />
å kunne ffinansiere<br />
segg<br />
i<br />
ob bligasjonsmarkkedet.<br />
Dette kommer av at obligasjonns‐<br />
em misjoner må væære<br />
av en viss<br />
størrelse forr<br />
at investoren ne<br />
sk kal vurdere disse<br />
som et interressant<br />
investeeringsalternattiv.<br />
Of fte forutsettees<br />
også at utsteder elller<br />
utstedelsen<br />
kredittvurderes<br />
av anerkjen nte kredittvuurderingsbyråeer.<br />
Tr ransaksjonskosstnadene<br />
knytttet<br />
til små oobligasjonsseri<br />
ier<br />
kaan<br />
også være en<br />
begrensendee<br />
faktor. Den vviktigste<br />
årsaken<br />
til at bankfinanssiering<br />
for de aaller<br />
fleste norske<br />
foretak og gså<br />
i framtiden f vil vvære<br />
det viktiigste<br />
finansieringsalternativet,<br />
er trolig bankeenes<br />
informaasjonsfortrinn<br />
og nærhet til<br />
lånnekundene.<br />
Næærheten<br />
i relassjoner<br />
bygget oopp<br />
over flere år<br />
kaan<br />
bidra til å redusere pro oblemene knytttet<br />
til uheldige<br />
utv valg "adversee<br />
selection".<br />
TEMA V SSTRUKTUREN<br />
I KREDITTMMARKEDET<br />
OOG<br />
INTERNASSJONALE<br />
REEFORMER<br />
V.22 Bruuttoemisjoner<br />
obligasjoner o<br />
i Norge, N ikke-finnansielle<br />
foretak, pålydende ver rdi<br />
Kilde: Stattistisk<br />
sentralbyrå<br />
V.23 Anddeler<br />
foretaksg gjeld fordelt på å kilde<br />
Kilde: Stattistisk<br />
sentralbyrå<br />
STRUKKTURREFOR<br />
RMER INTERNASJONAALT<br />
Bankenee<br />
ståriensærstilling i økonomien,<br />
og deet<br />
er store<br />
samfunnnsøkonomiske<br />
kostnader knyttet k til finnanskriser.<br />
Internassjonalt<br />
og ogs så i Norge haar<br />
det vært steerk<br />
veksti forholdeet<br />
mellom ban nkenes forvalltningskapital<br />
og brutto<br />
nasjonallprodukt.<br />
Sa amtidig harr<br />
konsentraasjon<br />
og<br />
komplekksitet<br />
i finanssnæringen<br />
økt t betydelig. UUtviklingen<br />
kan ha fforsterket<br />
ban nkenes insentiv ver tilå ta høyyere<br />
risiko<br />
enn sammfunnsøkonommisk<br />
optimalt. Målet med forreslåtte<br />
og<br />
vedtattee<br />
strukturrefo ormer internaasjonalt<br />
er pprimært<br />
å<br />
reduseree<br />
sannsynligheten<br />
for frammtidige<br />
finansielle<br />
kriser<br />
og svekkke<br />
bankenes innsentiver<br />
til å tta<br />
for stor risikko.<br />
Som del<br />
av dennne<br />
diskusjonen n inngår etablering<br />
av et syystem<br />
som<br />
gjør deet<br />
enklere å avvikle enke eltinstitusjonerr<br />
uten at<br />
konsekvvensene<br />
blir for store. Et t forbedretsyystem for<br />
kriseløsningsmekanismmer<br />
vilkunnnebidra til å redusere<br />
insentivvene<br />
til å ta for r stor risiko. Diskusjonen D omm<br />
rammer<br />
for bankkenes<br />
virksommhet<br />
er ikke av a ny dato og går minst<br />
tilbake ttil<br />
1930‐tallet. De grunnlegg gende problemmstillingene<br />
som drøøftes<br />
er stort seett<br />
de samme nnå<br />
som da.<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT UTSYN <strong>2013</strong><br />
77
Change language