15.10.2013 Views

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

68<br />

TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT<br />

I IKKE-FINAANSIELLE<br />

FORETAK<br />

IV.5 Risikoovektet<br />

bankgjjeld<br />

i prosent aav<br />

bankenes to otale<br />

utlån til dee<br />

samme lånek kundene. De 188<br />

største norsk ke<br />

bankenes utlånsporteføljer<br />

Kilde: <strong>Finanstilsynet</strong><br />

IV.6 Andel<br />

bankgjeld i dee<br />

tre høyeste rrisikoklassene<br />

(misligholldsannsynligheet<br />

> 3 prosent)<br />

Kilde: <strong>Finanstilsynet</strong><br />

IV.7 Bruttoo<br />

gjeld (K3) i ik kke-finansielle foretak i Fastla ands-<br />

Norge i foorhold<br />

til ulike mmål<br />

for verdiskkaping<br />

Kilde: Statisstisk<br />

sentralbyrå<br />

FINANSTILSSYNET<br />

FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />

yttterligere.<br />

Stra ammere kredit ttpraksis kan ddermed<br />

forster rke<br />

den<br />

økonomisk ke nedgangen.<br />

UUTVIKLINGEEN<br />

I DE STØØRSTE<br />

NORSSKE<br />

BBANKENES<br />

UTLÅN TIL IKKE-FINANNSIELLE<br />

FFORETAK<br />

<strong>Finanstilsynet</strong><br />

uutfører<br />

hvert åår<br />

en SEBRA‐bbasert<br />

analysee<br />

av<br />

de<br />

18 største noorske<br />

bankenees<br />

utlånsportefføljer.<br />

Det utføres<br />

også<br />

analyser avenkeltean ndre banker på ad‐hoc baasis.<br />

AAnalysene<br />

omfatter<br />

blant annet bankennes<br />

næringsvvise<br />

ekksponeringer,<br />

store kunder og risikomigrrering.<br />

Detgjøres også<br />

sammenli igninger med utviklingenregionalt<br />

og på<br />

laandsbasis,<br />

saamt<br />

med utviklingen<br />

i bankenes eg gne<br />

kredittrisikomoodeller.<br />

SEBRRA‐analysene<br />

blir normmalt<br />

presentert<br />

for banken på stedlige tilsynn,<br />

og gir nytttig<br />

innformasjon<br />

bådde<br />

for Finanstiilsynet<br />

og bankkene.<br />

I figur IV.5 vise<br />

den<br />

enkelte an<br />

bankens<br />

total<br />

Beregningene<br />

i<br />

tiil<br />

bankenes tot<br />

tiil<br />

2012.<br />

ik<br />

st<br />

lø<br />

18 es den risikov vektede bankgjjelden<br />

relatertt<br />

til<br />

nonymiserte banks lånekuunder<br />

dividert på<br />

le utlån till<br />

de sammelånekundeene.<br />

indikerer at riisikovektet<br />

bankgjeld<br />

i forhold<br />

tale utlån økte e forsamtligebankerfra20 011<br />

Det indikerer<br />

at baankenes<br />

kreditttrisiko<br />

relatertt<br />

til<br />

kke‐finansielle selskap øktte<br />

i løpet avv<br />

2012. I føølge<br />

tressbanen vil denrisikovek ktede bankgjellden<br />

øke krafttig<br />

i<br />

øpet av framskkrivingsperiodeen<br />

i samtlige banker.<br />

Bankenes<br />

anddel<br />

utlån til selskap i dde<br />

tre høyeeste<br />

riisikoklassene<br />

vvar<br />

betydelig høyereveduttgangen av 20012<br />

ennn<br />

ett år tidligere, se figur IV.6. Her er<br />

riisikoklassifiserringen<br />

for 2012 basertt<br />

på bankennes<br />

utlånseksponerring<br />

per 31.12.2012<br />

og selskkapenes<br />

årsregn‐<br />

skkap<br />

for 2011 1, mens risikooklassifiseringgen<br />

for 2011 er<br />

basert<br />

på eks sponeringen per 31.12.2011<br />

og årsregn‐<br />

skkapene<br />

for 2010.<br />

Blant de 18<br />

største bankkene<br />

hadde 14 en<br />

økning<br />

i ande elen utlån til<br />

høyrisikoselskap,<br />

mens de<br />

reesterende<br />

4 ba ankene haddee<br />

uendret andeel.<br />

Det er relattivt<br />

sttore<br />

forskjellerr<br />

mellom bankkene.<br />

AANALYSER<br />

BBASERT<br />

PÅÅ<br />

ANDRE DAATAKILDER<br />

R<br />

Soom<br />

nevnt over<br />

er selskap penes gjeldsbeetjeningsevne<br />

nå<br />

nesten<br />

på sammme<br />

nivå som ved<br />

inngangen til bankkrisenn<br />

og<br />

laangt<br />

lavere ennn<br />

den var før finanskrisen. f<br />

DDette<br />

indikerer r at<br />

kravet<br />

til selskkapenes<br />

framtiidige<br />

inntjeninng<br />

er høyt, ogg<br />

at<br />

seelskapene<br />

er såårbare<br />

for et tiilbakeslag<br />

i økonomien.<br />

AAndre<br />

datakildder<br />

viser at dde<br />

ikke‐finansielle<br />

foretakennes<br />

tootale<br />

gjeldhar økt langtmerr enn for eksemmpel<br />

foretakennes<br />

18<br />

Tallet for 2011 err<br />

basert på bankenes<br />

utlånseksponnering<br />

per 31.12.2 2011<br />

ogg<br />

selskapenes faaktiske<br />

årsregnskaap<br />

for 2011, mens<br />

tallet for 2012 2 er<br />

baasert<br />

på utlånseksponeringen<br />

per 31.12.20122<br />

og selskapeenes<br />

fraamskrevne<br />

årsregnskaper<br />

for 20112.<br />

Tallet for 20015<br />

er basert på å de<br />

fraamskrevne<br />

regnskapene<br />

i stresssbanen<br />

(se tabell<br />

IV.1). Utvaalget<br />

inkluderer<br />

kun lånnekunder<br />

som er r aksjeselskap oog<br />

har fått bereggnet<br />

mmisligholdsannsynlighet<br />

i SEBRA-moodellen.<br />

Andelen aav<br />

den enkelte ba anks<br />

tootale<br />

næringslivspoortefølje<br />

som er ddekket<br />

av analysenn<br />

varierer fra 47 ti il 80<br />

prrosent.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!