Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
56<br />
TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT<br />
I HUSHOLDNINGENE<br />
III.5 Fordringer,<br />
bankinnnskudd<br />
og konttanter<br />
som anddel<br />
av<br />
gjeld<br />
Kilde: Statisstisk<br />
sentralbyrå, Finansielle F sektorrregnskaper<br />
III.6 Hushooldningenes<br />
spparerate<br />
Kilde: Statisstisk<br />
sentralbyrå<br />
Husholdnningenes<br />
diirekte<br />
risikkoeksponering<br />
g mot<br />
verdipapiirmarkedene<br />
er lav. Akssjer,<br />
obligasjooner<br />
og<br />
verdipapiirfond<br />
utgjør en<br />
relativt litenn<br />
andel av de finansielle<br />
fordringene<br />
til husholdningene<br />
h<br />
e. Husholdningenes<br />
forsikringgstekniske<br />
reserver<br />
er imidllertid<br />
sterkt eksponert<br />
for utvikliingen<br />
i aksje‐, obligasjons‐ ogg<br />
eiendomsmaarkedene.<br />
De siste årene<br />
har det i tillegg t skjedd een<br />
strukturell endring i<br />
forsikringgsmønsteret.<br />
I innskuddsbasserte<br />
ordningeer<br />
bærer<br />
forsikringgstakerne<br />
selvv<br />
risikoen. Dettte<br />
betyr at aallerede<br />
i<br />
dag, og ennda<br />
mer i frammtiden,<br />
kan et tiilbakeslag<br />
i ma arkedene<br />
føre til enn<br />
betydelig red duksjon i verdien<br />
av husholdningenes<br />
sparemidler.<br />
Forådekke d opp for<br />
en slik needgang<br />
i<br />
framtidigee<br />
forbruksmuuligheter,<br />
vil hhusholdningen<br />
ne måtte<br />
øke sparinngen.<br />
Det vil iigjen<br />
reduseree<br />
konsumetogg bidratil en ytterliggere<br />
svekkelse e i økonomien.<br />
Høy sparring<br />
i bolig hhar<br />
bidratt tiil<br />
at husholdningenes<br />
spareratee<br />
sparing / dis sponibel innteekt<br />
har vært hhøy<br />
etter<br />
finanskrissen,<br />
til tross foor<br />
at nettofinansielle fordri inger har<br />
vært på eet<br />
stabilt laveree<br />
nivå, se figurr<br />
III.6. Boligkaapital<br />
har<br />
betydelig svakere buffeeregenskaper<br />
enn finansiell l kapital,<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />
soom<br />
bankinnskkudd<br />
og konttanter.<br />
Boligkaapital<br />
er minddre<br />
likvid,<br />
og i økonomiske ø<br />
nedgangstider<br />
n<br />
reduseres ofte o<br />
likviditeten<br />
yttterligere<br />
ved at boligprissene<br />
faller. Ved V<br />
faallende<br />
bolig gpriser vil hhusholdningenne<br />
oppleve en<br />
reeduksjon<br />
i mmarkedsverdienn<br />
avsinforrmue, som iggjen<br />
påvirker<br />
deres adferd negativvt.<br />
På den andrre<br />
siden fungeerer<br />
boligkapital<br />
soom<br />
sikkerhett<br />
for husholddningenes<br />
gjeeld.<br />
KKredittrisikoen<br />
tilbankenereduseres ved<br />
bruk av paant.<br />
Siiden<br />
årtusenskkiftet<br />
og fram til 2010 har husholdningennes<br />
bruttogjeld<br />
som m andelavsaamlet boligverrdi<br />
vært stabiil.<br />
I<br />
gjjennomsnitt<br />
har h økningen i boligkapitallverdien<br />
derm med<br />
ikkke<br />
ført til en bbedring<br />
i bankeenes<br />
sikkerhett.<br />
SSENSITIVITEETSANALYSSE<br />
AV<br />
HHUSHOLDNINGENES<br />
REENTEBELASSTNING<br />
DDet<br />
høye gjelddsnivået<br />
i husholdningssekktoren<br />
utgjør en<br />
riisiko<br />
for denn<br />
finansielle stabiliteten. Spredningen av<br />
husholdningenees<br />
gjeld og fformue<br />
er oggså<br />
av vesenttlig<br />
betydning.<br />
Store<br />
grupper kan n ha betydeligssvakere finanssiell<br />
sttilling<br />
enn hussholdningssekttoren<br />
samlet ssett.<br />
Ved hjelp av<br />
enn<br />
modellharrStatistisk ssentralbyrå<br />
i samarbeid med m<br />
<strong>Finanstilsynet</strong><br />
framskrevet f<br />
reentebelastninggen<br />
renteutgif fter<br />
/ inntekt etter skatt s til hush holdningene forr<br />
perioden2011‐ 2014.<br />
Framskri ivingene er i hovedsak h baseert<br />
på anslag fra<br />
<strong>Finanstilsynet</strong>,<br />
som for en stoor<br />
del bygger på prognoser fra<br />
Sttatistisk<br />
sentra albyrå. Videre er det utført stresstester hv vor<br />
det<br />
er antatt at a renten ved utgangen av 2014 øker med m<br />
henholdsvis<br />
2 oog<br />
5 prosentpoengfranivåeet<br />
lagt til grunnn<br />
i<br />
frramskrivingen.<br />
Se boks for informasjon om modellen og<br />
anntagelsene<br />
gjoort<br />
i forbindelse e med framskrrivingene.<br />
|| |||||||||||||||||||||| |||||||||||||||||||||| ||||||||||||||||||||| ||||||||||||||||<br />
FForutsetningeer<br />
i beregning gene<br />
Sttatistisk<br />
sentr ralbyrå har på p oppdrag frra<br />
<strong>Finanstilsynet</strong><br />
siiden<br />
høsten 2003 benytttet<br />
mikrosimuuleringsmodelllen<br />
LOTTE‐Skatt<br />
fo or å framskrivve<br />
husholdninngenes<br />
gjelds‐ og<br />
reentebelastning<br />
g. Gjeldsbelasttning<br />
er hushooldningenes<br />
gjeld<br />
soom<br />
andel av in nntekt, mens rrentebelastningg<br />
er renteutgif fter<br />
soom<br />
andel av a inntekt. Husholdningeenes<br />
inntektt<br />
i<br />
beregningene<br />
eer<br />
inntekt etterr<br />
skatt, der rennteutgifter<br />
ikke e er<br />
trrukket<br />
fra. Moodellens<br />
datagrrunnlag<br />
er et utvalg på om lag<br />
10<br />
prosent avv<br />
husholdning gene om lagg<br />
230000fra Sttatistisk<br />
senttralbyrås<br />
"Innntektsstatistikkk<br />
for hushoold‐<br />
ninger"<br />
for20111. Inntektssttatistikken<br />
gir informasjon om<br />
husholdningenees<br />
gjeld, reentebetalingerr<br />
og formuuer.<br />
Beregningene<br />
gir g en indikassjon<br />
på hvor ssårbare<br />
hushoold‐<br />
ningene<br />
er for renteøkningerr.<br />
Modellen taar<br />
ikke hensynn<br />
til<br />
enndringer<br />
i husholdningeness<br />
adferd som kan følge av en<br />
reenteøkning.<br />
VVekstanslag<br />
soom<br />
er lagt til grunn for frramskrivingen<br />
er<br />
basert<br />
på historriske<br />
tall per uutgangen<br />
av 2012,<br />
der dissee<br />
er<br />
tiilgjengelige.<br />
Lååne‐<br />
og innsku uddsrente i 20111<br />
er anslått som<br />
gjjennomsnittligge<br />
renteinntekkter<br />
og ‐utgiffter<br />
i forhold til